Grunnsten om rus – i ny utgave

HO300Rusforskeren Hans Olav Fekjær har nylig sluppet en ny utgave av boken Rus. 441 sider. En liten mursten.

Det vil si… Å kalle den en mursten er ikke å yte boken rettferdighet.

Grunnsten føles mer riktig, for i det norske rusfeltet er det på mange måter det både forfatteren og boken representerer. Fekjær har nesten femti års erfaring på rusfeltet, og har jobbet både for Oslo kommune og Blå Kors som overlege.

Boken favner bredt, og dekker både alkohol og andre rusmidler. Fekjær har valgt å fokusere på fag, ikke politikk. Allikevel er det ikke uten grunn at Normal viser til ham såpass mye. For uavhengig av hva man måtte mene om cannabis setter Fekjær skapet på plass. Det er ikke til forbudstilhengernes fordel.

Noen velvalgte utdrag, som illustrerer dette:

«Sett i lys av dette erfaringsmaterialet er helseadvarsler om narkotika påfallende unyanserte (‘Stoffet kan gi …’) i forhold til helseadvarsler om alkohol. Forskjellen er politisk betinget, den kan ikke forklares med ulikheter ved stoffene.» (s. 216)

«Det kan skyldes at de har brukt mye cannabis, men det kan også være uttrykk for at de som bruker mye har vært mer avvikende og har hatt flere risikofaktorer i utgangspunktet.»

«Det ble lenge hevdet at cannabisbruken førte til et ‘amotivasjons-syndrom’ der brukeren mistet interessen for skole og arbeid. Dette er ikke bekreftet ved forskning og skyldtes trolig brukermiljøet, ikke cannabis i seg selv.»

«Dersom cannabisbruk hadde vært en relativt viktig årsak til psykose, burde vi sett en tydelig økning av psykoseforekomsten i de siste 50 årene, ettersom antall europeere som har brukt cannabis, har økt fra nesten ingen til rundt 50 millioner. Noen slik økning er ikke observert, tvert om er det i denne tiden registrert en nedgang i schizofreni i USA og flere europeiske land»

«Årsaksforhold for psykoser er et vanskelig spørsmål. På 1800-tallet måtte legene ved Gaustad sykehus oppgi psykosens årsak, og det som oftest ble oppgitt, var masturbasjon. Legene spurte inntil de fant noe som de regnet som sykdomsfremkallende. I de siste tiårene synes en tilsvarende metode å ofte være brukt for å påvise at ulovlige stoffer er årsak til psykose.» (s. 200-201)

«Hvis en ungdom med gode skoleprestasjoner, godt sosialt nettverk og få personlige problemer prøver hasj, kan vi praktisk talt se bort fra risikoen for at han blir narkoman … De velkjente risikoene for stoffmisbruk (f.eks. skolevansker, atferdsvansker, mobbing) predikerer stoffmisbruk bedre enn prøving av hasj» (s. 96)

«Mens ulovlige stoffer oftest skildres dramatisk som djevelske fiender, blir alkoholvarer stadig omtalt som ‘den gylne drikk’ (øl), den gode vin eller ‘de edle varer’ (brennevin)» (s. 328, om rusmidler i media)

Fekjær tar også opp ting som avholdsorganisasjonenes motstand mot skadereduksjon, innholdstesting av ecstasytabletter og organisasjonene på rusfeltet. Virker det interessant? Da fortjener boken en plass i bokhylla. Den er lettlest og et godt oppslagsverk for hele familien.

Den nye utgaven sier ikke veldig mye som er annerledes i forhold til cannabis og helseadvarsler om rusmidler i forhold til den som kom i 2009. Fekjær har funnet frem noen nye aktuelle undersøkelser, og forklarer forskjellen på korrelasjon og kausalitet slik at det er mulig for mannen i gata å forstå det. Mange som er motstandere av rusreform overser gjerne beleilig disse nyansene når de presenterer sine «fakta» om cannabis. Vi kan ikke gjøre annet enn å takke Fekjær for å ikke gå på akkord med forskningens mål om empiri og sannhetssøken.