PRESSEMELDING: Dokumentinnsamlingen er et journalistisk arbeide

Pressemelding fra Normal Norge

Normal Norge har den siste uken blitt utsatt for kraftige angrep fra Klassekampen, Actis og RIO som følge av at vi har etterspurt offentlige dokumenter som offentlighetsloven gir enhver rett til å kreve utlevert. Bakgrunnen for at vi har bedt utlevert korrespondanse mellom Actis og samarbeidende organisasjoner og det offentlige er et behov for å dokumentere eventuelle kritikkverdige forhold og skjevfordeling i tildeling av offentlige støttemidler til ulike organisasjoner som arbeider innenfor rusfeltet. Dette er journalistisk virksomhet som vi har benyttet som grunnlag for artikler i vårt eget magasin På Høy Tid, og også som grunnlag for innlegg i ordinære dagsaviser. Det er et arbeid som har åpenbar offentlig interesse.

Som eksempel vil vi vise til at vi blant annet har avdekket rolleblanding mellom politirollen og foreningsrollen blant medlemmene i Norsk Narkotikapolitiforening.

Normal samler ikke inn og systematiserer opplysninger om enkeltpersoner. Det Normal har gjort er å kreve utlevert all mulig relevant korrespondanse mellom det offentlige og en rekke organisasjoner som arbeider på det ruspolitiske området. For å være sikker på at all relevant korrespondanse kom med, har vi også bedt om korrespondanse mellom det offentlige og personer med lederverv i disse organisasjonene. Det forekommer ingen systematisering. Normal har kun lagret de dokumentene vi etter offentlighetsloven har krav på å få oversendt uten ytterligere bearbeiding.

Normal er ikke kjent med at det foreligger personlige opplysninger som faller innunder personopplysningsloven i det materialet vi besitter. Forvaltningen plikter å ta ut slike opplysninger og dokumenter før de frigis. Uansett er den journalistiske behandlingen av dokumentene beskyttet av personopplysningsloven § 7, som unntar virksomheten fra lovens anvendelsesområde, og EMK. Menneskerettighetsdomstolen har bl.a. fastslått at retten til å kontrollere slike dokumenter gjelder organisasjoner som ledd i å kunne legge grunnlaget for utøvelse av ytringsfrihet. Det forekommer verken noen form for «overvåkning» av enkeltpersoner eller brudd på personopplysningsloven.

Som vi sa i Klassekampen er vi opptatt av at ressursene på rusfeltet blir brukt på en måte som ivaretar brukernes behov og er i tråd med menneskerettighetene. FNs høykommissær for menneskerettigheter anbefalte i 2015 at stater avkriminaliserer bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk. Normal har som følge av dette fått egen kontaktperson hos FNs kontor for menneskerettigheter, som vi er i løpende dialog med. Vår status som menneskerettighetsforkjempere (Human Rights Defenders) gir oss ifølge FN et spesielt krav på beskyttelse. FNs kontor for menneskerettigheter er positive til at vi ønsker å belyse mulige brudd på menneskerettighetene forbundet med kontrollpolitikken i Norge. De er tydelige på at også ikke-problematiske rusmiddelbrukere, som utgjør det store flertallet, ikke bør være gjenstand straff og sanksjoner.

Vi ser med stor bekymring på at Actis i en slik brytningstid motsetter seg disse anbefalingene og allikevel mottar en såpass stor andel offentlige midler – og nå forsøker å kneble kritikere som vil granske dem gjennom misbruk av personopplysningsloven.

Normal ønsker at interesserte journalister og bloggere tar kontakt for samarbeide om bruk av dokumentene til å lage saker. Vi ønsker å samarbeide med et knippe utvalgte journalister. Ta kontakt på post@normalnorge.no.