Hjelp for problematisk bruk

Har du en bruk av cannabis som du eller dine nærmeste opplever som problematisk? Opplever du en av dine nærmeste sin bruk som et problem?

For de fleste som bruker cannabis er bruken uproblematisk. Ofte overreagerer de nærmeste, og er dermed med å skape et problem som ikke nødvendigvis er der, og de ville ikke reagert på tilsvarende bruk av lovlige rusmidler. Det å snakke sammen om bruken og hva cannabis er og ikke er på en bedre og mer åpen måte kan hjelpe mye.

Men bruken kan også være et problem, både for den det gjelder og for de nærmeste. Bruker du cannabis mange ganger i uken uten å ha en medisinsk årsak? Føler du at bruken din går ut over dine prestasjoner på jobb eller skole, eller ditt engasjement i forhold til venner og familie? Er du bekymret for helsen, eller om cannabis hindrer deg i å prestere det lille ekstra som skal til for å komme dit du ønsker i livet? Opplever du at bruken har utløst eller forverrer psykiske problemer du sliter med? Har du en jobb eller et ansvar som gjør at det er en risiko å bruke cannabis enten på grunn av rusmidlets virkninger eller dets status som ulovlig? Regelmessig bruk er ikke nødvendigvis det samme som avhengighet eller problematisk bruk, men for mange kan det være det. Global Drug Survey har en selvtest for å finne ut om du kan ha problematisk bruk.

Om du mener bruken er et problem er det kanskje på tide å oppsøke hjelp for å redusere bruken eller kutte ut cannabis. Stadig flere europeiske land har et hjelpetilbud for problematisk bruk av cannabis, ofte i form av kurs, hjelp fra psykolog, eller begge deler. Selv om grunnlaget som brukes i mange hasjavvenningsprogrammer ikke er vitenskaplig korrekt vil tilbudet være til hjelp for mange som har behov for det. Et mindretall vil ha behov for mer omfattende hjelp. De fleste som gjennomgår behandling kutter ikke ut bruken helt, men nesten alle reduserer bruken og problemene forbundet med den. (20)

Her får du hjelp for problematisk bruk av cannabis i Norge

Vi ønsker etterhvert å lage en matrise som beskriver de ulike tilbudene; Er tilbudet politisk nøytralt? Er tilbudet livssynsnøytralt? Er tilbudet evidensbasert? Benyttes det urinkontroller? Er tilbudet frivillig?

Thomas Lundqvist, en sjarlatan

Mange av hasjavvenningsprogrammene i Norge baserer seg på en svensk aktør, Thomas Lundqvist, som driver med pseudovitenskap og anekdotisk bevisførsel. De mest anerkjente norske rusforskerne er samstemte om at Lundqvist ikke bygger på forskning. Lundqvist har fremsatt uriktige og overdrevne påstander om «kronisk rus» fra cannabis som lagres i fettlaget i kroppen, noe som ikke støttes av det internasjonale forskningsmiljøet. Cannabis har ingen virkning utover 12 timer. (4) Han overdriver også abstinenssymptomene fra cannabis, som han beskriver som omfattende og langvarige. Dette støttes heller ikke av det internasjonale forskningsmiljøet, som beskriver symptomene som milde og kortvarige. (5) Lundqvist kommer også med nedrige, generaliserende og diskriminerende karakteristikker av personer som bruker cannabis, som blant annet har den funksjonen at man umyndiggjør dem. Det er særlig hasjavvenningsprogrammene på Sørlandet som benytter seg av Lundqvist; i Oslo er man i ferd med å gå bort i fra ham.

Kilder og referanser.