2024: Brukerundersøkelse: Cannabis og tvangsmiddelbruk – Omfang av uforholdsmessig tvangsmiddelbruk og konsekvenser for brukerne

Omfang av tvangsmiddelbruk i undersøkelsen
40 prosent av de som deltok i undersøkelsen sier de har blitt utsatt for inngripende
tvangsmiddelbruk fordi de har vært mistenkt for bruk eller besittelse av cannabis til eget bruk.
14 prosent har opplevd dette mer enn tre ganger.
Det ble spesifisert tydelig i undersøkelsen at det politiet har lov til i slike sammenhenger,
skånsom ransakelse og sjekk av vesker og lommer, ikke skal regnes med. Tallene viser altså kun
uforholdsmessig tvangsmiddelbruk. 27 prosent av de som har opplevd uforholdsmessig
tvangsbruk sier det har skjedd i løpet av de siste tre årene, det vil si etter Riksadvokatens
presisering 9. april 2021.
Av de som har opplevd tvangsmiddelbruk, forteller flest om ransaking av bolig (62 prosent) og
urinprøve (59 prosent). 53 prosent har opplevd å bli satt på glattcelle, 51 prosent ransaking av
mobil og 51 prosent har opplevd stripping på politistasjon. En del færre har blitt utsatt for
hulromsundersøkelse (26 prosent), blodprøve (22 prosent) og stripping på offentlig sted (19
prosent).
Blant unge og de som har blitt utsatt for tvangsmidler siste tre år, er urinprøver særlig vanlig,
men ransaking av mobiltelefoner skjer også i stort omfang.

Resultatene viser at det ikke er tilfeldig hvem som blir utsatt for slik tvang. De som har kort utdanning og står utenfor arbeidslivet har mange ganger så høy sannsynlighet for å ha opplevd uforholdsmessig tvangsmiddelbruk, enn de som har lang utdanning og er i fullt arbeid, og de har også blitt utsatt for det flere ganger.

Dette kan skyldes at politiet har brukt uforholdsmessig tvang oftere mot grupper med lav sosioøkonomisk status, men det kan også skyldes at opplevelsen med tvangsmiddelbruk har gjort at en del har falt ut av utdanning og arbeid.

Etter Riksadvokatens presiseringer skal tvangsmiddelbruk mot rusmiddelavhengige ha opphørt.

Dataene tyder på at dette fortsatt skjer i stor skala. Blant de som har blitt utsatt for inngripende tvangsmiddelbruk de siste tre årene, er 61 prosent daglige eller nesten daglige brukere av cannabis.

Resten av notatet handler om konsekvensene slike opplevelser har for brukere av cannabis.

Tvangsmiddelbruk forebygger ikke rusproblemer, men forårsaker og forverrer dem

Én begrunnelse som ofte brukes for å straffe brukere av cannabis er å forebygge rusmiddelbruk. Undersøkelsen viser at å bli utsatt for tvangsmidler har stikk motsatt effekt: Det påfører brukerne psykiske belastninger som resulterer i økt rusbehov.

Nær halvparten (48 prosent) av de som har blitt utsatt for tvangsmidler sier tvert imot at de brukte mer rusmidler etter å ha opplevd tvangsmiddelbruk. Dette er åtte ganger så mange som de som sier de brukte mindre (6 prosent).

Denne konsekvensen rammer sosialt skjevt. For eksempel svarer 57 prosent blant de med grunnskoleutdanning at opplevelsen(e) førte til økt rusbruk, mens dette gjelder 36 prosent av de med lang høyere utdanning. 63 prosent av de som i dag er arbeidsledige sier at opplevelsen(e) gjorde at de brukte mer rusmidler.

Mange tenkte på å ta sitt eget liv

38 prosent av de som ble utsatt for tvangsmidler tenkte på å ta livet sitt etter opplevelsen(e). For 13 prosent forekom slike tanker ofte eller svært ofte, mens 25 prosent sier det forekom noen få ganger.

Blant de som er 20 år eller yngre (n = 44), svarer hele 23 prosent at de tenkte ofte eller svært ofte på å ta sitt eget liv, mens 23 prosent svarte «noen få ganger». Det betyr at omtrent halvparten av ungdom som utsettes for inngripende tvangsmidler tenkte på å avslutte livet etter å ha blitt utsatt for slike tiltak. For de aller fleste av disse (91 prosent) har dette skjedd i løpet av de siste tre årene.

Fire av fem ble redde for politiet

Mer enn fire av fem (82 prosent) svarer at de ble redde for politiet på grunn av det de opplevde. På et annet spørsmål svarer nesten alle, 97 prosent, at deres tillit til politiet ble svekket. 87 prosent fikk sin tillit svekket mye.

Mistillit og frykt for politiet har store og potensielt alvorlige konsekvenser. 65 prosent av de som har blitt utsatt for tvangsmidler sier de har latt være å kontakte nødetater i en kritisk situasjon fordi de fryktet å bli straffet for bruk eller besittelse av cannabis. Dette gjelder særlig kvinner (74 prosent), ungdom mellom 15 og 20 år (71 prosent) og de med grunnskoleutdanning (73 prosent).

Tvangsmiddelbruk har en rekke konsekvenser for den psykiske helsen

I undersøkelsen er det spurt om en rekke andre forhold ved hvordan tvangsmiddelbruk har påvirket brukernes livskvalitet og psykisk helse. 63 prosent rapporterer for eksempel om søvnproblemer etter hendelsen.

Mange forteller også om symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som skvettenhet/årvåkenhet, unngåelse av personer eller steder eller flashbacks. Disse funnene vil bli behandlet i et eget notat.

Ingen forskjell på ulike tvangsmidler

Det argumenteres ofte for at noen typer tvangsmidler (som urin- eller blodprøve) har mindre psykologiske konsekvenser enn andre. Resultatene fra undersøkelsen tyder imidlertid på at også slike «snille» eller «mindre inngripende» tvangsmidler har store konsekvenser for brukerne. Det er ingen målbar forskjell mellom de som har blitt utsatt for urin- og blodprøver og de som har blitt utsatt for svært inngripende tvangsbruk, som glattcelle eller hulromsundersøkelser. Det resulterer like ofte i søvnproblemer, frykt for politiet, selvmordstanker og økt rusbruk.

Dette mønsteret endrer seg ikke selv om vi tar hensyn til at mange brukere har opplevd flere av tvangsmidlene på listen. Enten vi kontrollerer for hvilke andre tvangsmidler man har opplevd, hvor ofte brukerne har blitt utsatt for tvangsmidler, hvor lenge det er siden forrige opplevelse og hvor gamle brukerne er, slår urin- og blodprøver like sterkt ut som de andre tvangsmidlene på listen.

Det som skiller mest med hensyn til hvor store konsekvenser opplevelsene har, er ikke hvilke tvangsmidler som har blitt brukt, men hvor mange ganger man har hatt slike opplevelser. De som har tre eller flere slike erfaringer forteller om større konsekvenser enn de som har opplevd det kun en gang. Men én opplevelse er tilstrekkelig for å skape frykt for politiet, og selv enkeltstående hendelser har konsekvenser for manges søvn, rusbruk og selvmordstanker.

Resultatene tyder på at skillet mellom mer og mindre inngripende tvangsmidler som innebærer en krenkelse av kroppslig integritet eller privatliv langt på vei er kunstig når vi snakker om psykologiske konsekvenser.

Oppsummering

Dagens regjering er opptatt av å forebygge bruk av rusmidler, men vurderer sjelden eller aldri skader som oppstår som følge av politikken som føres. Kunnskap om kontrollskader er viktig for å gjøre en helhetlig, kunnskapsbasert vurdering av om dagens politikk gjør mest nytte eller skade.

Dette notatet er et bidrag til å dokumentere omfanget av slike skader. Resultatene levner liten tvil om at for brukerne av cannabis er effektene av tvangsmiddelbruk svært negative, og en selvstendig årsak til utvikling av rusproblemer, som tiltakene er ment å forebygge.

Brukerundersøkelsen viser at en stor andel av brukerne har blitt utsatt for tvangsmidler politiet ikke har hatt lov til å bruke ved mistanke om bruk eller besittelse av små mengder cannabis. Mange forteller at dette har skjedd også de tre siste årene, etter Riksadvokatens presiseringer 9. april 2021.

Fortsatt er det daglige eller nesten daglige brukere av cannabis som utgjør flertallet av de som blir utsatt for dette, på tross av at rusmiddelavhengige ikke skal utsettes for tvang fra politiet lenger. Tvangsmiddelbruken rammer sosialt skjevt: De som har kort utdanning eller står utenfor arbeidslivet har hatt mye større sannsynlighet for å bli utsatt for denne typen tvangsbruk enn de med høyere sosial status.

Motivasjonen for å utsette rusmiddelbrukere for tvang er å forebygge bruk av rusmidler. Resultatene viser at dette er fullstendig mislykket og har stikk motsatt effekt. Det er åtte ganger så mange som forteller om økt rusmiddelbruk etter å ha bli utsatt for slike tiltak, enn som forteller at de reduserte sin rusmiddelbruk.

For svært mange har opplevelsene hatt store konsekvenser. De aller fleste har mistet tillit til eller blitt redde for politiet og nøler med å tilkalle nødetater. Mange tenker på å ta sitt eget liv.

Om undersøkelsen

Deltakerne til undersøkelsen ble rekruttert blant NORMALs medlemmer. Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble også distribuert gjennom sosiale medier. Totalt svarte 1634 på undersøkelsen.

46 % av disse svarte at de har kommet i kontakt med politiet fordi de var mistenkt for bruk eller besittelse av brukerdoser. Et «ja» på dette spørsmålet betyr ikke at de har blitt utsatt for inngripende tvangsmidler. Dette krever i tillegg at de har krysset av for ett eller flere konkret tvangsmiddel som ble nevnt på en liste over konkrete tvangsmidler som går ut over sjekk av bagger, vesker eller lommer.

Vi har valgt en konservativ tilnærming i analysen av materialet. De som har svart på spørsmål om konsekvenser av tvangsmidler uten å spesifisere hvilke tvangsmidler de har blitt utsatt for, eller på andre måter har gitt inkonsistente svar (som å svare at de ikke har vært i kontakt med politiet, men likevel krysset av for tvangsmidler, 19 respondenter) er blitt tatt ut av analysen, slik at vi kan være helt sikre på hva de har opplevd.

Med disse endringene får vi fordelingen som vist i figuren. Andelen i materialet som har vært utsatt for tvangsmiddelbruk er da 40% (651 respondenter). 6% har vært i kontakt med politiet, uten at de har gitt svar som tyder på at de har vært utsatt for inngripende tvangsmiddelbruk. De resterende 54% har ikke vært i kontakt med politiet på grunn av mistanke for bruk eller besittelse av brukerdoser.

Det er viktig å minne om at dette ikke betyr at 40% av cannabisbrukere har blitt utsatt for inngripende tvangsbruk, fordi de som har opplevd dette antakelig har vært mer motiverte for å svare og fordi det ikke er en representativ undersøkelse av alle som har brukt cannabis. Resultatene gir likevel en god indikasjon på hvilke konsekvenser slike opplevelser har hatt for rusmiddelbruk og psykisk helse.

2023: Brukerundersøkelse: Effekter av tapt førerkort grunnet cannabisbruk

Normal Norge sin brukerundersøkelse «Effekter av tap av førerkort grunnet cannabisbruk» hadde 440 respondenter. Noe som betyr at denne undersøkelsen er representativ, med god margin, for de som har opplevd å miste førerkortet grunnet cannabisbruk uten å kjøre bil i påvirket tilstand. Funnene vil nok ikke overraske de som selv har opplevd denne uretten og funnene samsvarer også med de uttallige vitnesbyrd og fortellinger vi i Normal har mottatt opp gjennom årene. Det som derimot er svært viktig er at nå har vi muligheten til å synliggjøre disse effektene gjennom presentasjon av dataene vi nå har å vise til.

Å bli fratatt førerkortet i denne sammenheng har en svært negativ påvirkning på det sosiale liv, familielivet og på den psykiske helsen til de som rammes. Mellom 75-90% svarte at det var tilfellet for dem i de respektive kategoriene. Omtrent 30% svarte også at de opplevde selvmordstanker enten ofte eller svært ofte i tiden etter de ble fratatt førerkortet. Det synliggjør hvor farlig det er å utsette noen for en så inngripende urett som disse sakene er.

Vi så også at tilliten våre resondenter hadde til de myndigheter eller autoriteter (lege, behandler eller politiet) som besluttet tap av førerkort, ble betydelig svekket av vedtaket. Mellom 75-89% svarte at det svekket tilliten svært mye. En betydelig andel svarte også på eget initiativ at tap av førerkort svekket karrieremuligheter, svekket ens økonomiske situasjon eller førte til tap av jobben.

Oppsummert viser denne undersøkelsen at førerkortsaker i denne sammenheng fører til alvorlige og destruktive konsekvenser for de som rammes.

Normal ønsker å takke alle som deltok i denne undersøkelsen og håper på fortsatt engasjement rundt fremtidige undersøkelser vi gjennomfører. Vi vil i tiden fremover bruke tid på å presentere funnene våre til aktuelle mottakere for å skape bredere bevissthet rundt hvilke konsekvenser det har for de som er rammet i førerkortsakene.

Hva vet vi om norske cannabisbrukere

Det er tidligere blitt gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge hvor mange i Norge som enten har prøvd eller jevnlig bruker cannabis.

Ungdatasenteret undersøker siste 12 måneders prevalens av cannabisbruk blant ungdomsskoleelever. I siste tilgjengelige undersøkelse rapporterer 2,7% av ungdomsskoleelever at de har brukt hasj eller marihuana i 2016.

European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), i samarbeid med Folkehelseinstituttet, gjennomfører årlige undersøkelser av trender og utviklinger i illegale rusmidler. I denne vises at 24,5% av Norges befolkning i aldersgruppen 16-64 år har prøvd cannabis minst én gang og at prevalens siste 12 måneder er 5,3% .

Sammen gir disse en god oversikt, men de sier lite om brukerne. For å få en bedre forståelse om cannabis i samfunnet, trengs en grundigere undersøkelse som kartlegger bruksmønster og karakteristikker blant de som bruker cannabis.

Vi tror at dersom de som ikke bruker cannabis bedre kan forstå brukere kan dette bidra til økt inkludering og aksept for brukere i sosiale sammenhenger. Vi håper også at ved å gi et mer nyansert bilde av brukere kan dette bidra til å senke myndighetenes motstand og føre til økt livskvalitet for cannabisbrukere. 

Data presentert i denne rapporten er samlet inn via en internettbasert spørreundersøkelse. Undersøkelsen er rettet mot mennesker som bruker cannabis minst én gang i året. Denne undersøkelsen var anonym og gjennomført på internett i perioden 16. mai-19. juni 2018. Vi fikk inn 1 412 svar, hvor 1 353 av disse var fra mennesker som bruker cannabis minst én gang i året.

Snarveier

MEDISNSK BRUK   CANNABISBRUKERENS UTFORDRINGER   REKREASJONELL BRUK   FØRERKORTRELATERTE PROBLEMER

Den vannrette aksen viser antall personer som har valgt hvert alternativ. 

31,8% av cannabisbrukerne har barn. 1 av 4 personer har barn under 18 år (25,5% av alle respondenter). 

1 112 menn, 235 kvinner og 7 av udefinert kjønn har svart på vår undersøkelse.

Vi spurte deltakerne om å vurdere hvor tilfreds de er i livet. På en skala fra 1 til 5, der 1 betyr “Ikke i det hele tatt” og 5 betyr “Jeg er kjempetilfreds!” var det 67,9% som valgte 4 eller 5.

Vi ba deltakerne om å velge det alternativet som passet best dersom de måtte definere sitt eget cannabisbruk. De fikk tre valg:

Medisinsk bruk:velg dette hvis du har en fysisk og/eller psykisk sykdom og du bruker cannabis hovedsakelig fordi det hjelper deg med å føle deg bedre. Velg dette også hvis du bruker cannabis som substitusjonsbehandling av rus/alkoholavhengighet.

Rekreasjonell bruk sammen med andre:velg dette hvis du hovedsakelig bruker cannabis i sosial sammenheng.

Rekreasjonell bruk alene:velg dette hvis du hovedsakelig bruker cannabis alene for å slappe av, samle tanker, være kreativ eller for å sove.

Medisinske brukere utgjør en andel på 29 % av det totale antall brukere. De følgende karakteristikker beskriver medisinske brukere.

Lidelser som behandles med medisinsk cannabis

Vi forhåndsdefinerte en rekke alternativer, men ga også muligheten til å beskrive fritt for å sikre at vi ikke mistet noen svar. Av 392 svar var det 129 personer (32,9%) som huket av kun ett svar. 67% av deltakerne nevnte to eller flere lidelser de behandler med cannabis.

Andre bruksområder: Substitusjonsbehandling for rusmisbruk (46 stk.), søvnproblemer (20 stk.), for bedre livskvalitet (10 stk.), spiseforstyrrelser (8 stk.), fibromyalgi (8 stk.), kreft (8 stk.), leddsmerter (8 stk.), migrene/hodepine (8 stk.), Crohns sykdom (7 stk.), epilepsi (7 stk.), multippel sklerose (6 stk.), stress (5 stk.), bipolar lidelse (4 stk.), depresjon (4 stk.)

Majoriteten (77,3%) inhalerer medisinen, mens 19,4% inntar den i form av CBD-olje. 3,2% drikker te eller spiser medisinen som kake eller olje i matlaging.

Selv om medisinsk cannabis er lovlig i Norge, er det bare 5,9% av pasientene som får det fra sin lege, hvorav kun 0,8% får det levert til et norsk apotek. Prosessen er komplisert og det er vanskelig å få tak i medisinsk cannabis. Dette kan være årsaken til at 72,4% av pasientene får tak i medisinsk cannabis fra det svarte markedet i Norge. En liten andel (3,8%) dyrker cannabis selv, 1,5% kjøper det som kosttilskudd i utlandet, 2,3% kjøper det på det svarte markedet i utlandet og 13,3% kombinerer to eller flere av disse løsningene.

Den vannrette aksen viser antall personer som har valgt hvert alternativ. 

71,1 % (962 personer) av respondentene i vår spørreundersøkelse identifiserer seg som rekreasjonelle cannabisbrukere, enten alene eller i sosial sammenheng.

Vi spurte deltakerne i undersøkelsen om å definere sitt bruk på en skala fra 1 til 5. 1 betyr at de har ikke problemer med cannabis i det hele tatt, og 5 betyr at de selv opplever at de har et problematisk forhold til cannabis. 3,1 % valgte 4 eller 5.

Vi ba dem også om å vurdere hva deres familie og venner mener om deres forhold til cannabis:

Tallene er høyere her enn på egenvurderingen, men de viser fortsatt at majoriteten av rekreasjonelle brukere har et ikke-problematisk forhold til cannabis. 

Hvis vi sammenligner med internasjonal forskning finner vi tilsvarende resultater. National Institute on Drug Abuse i USA fant at 9% av de som har prøvd cannabis oppfyller kriteriene for avhengighet.

Vi spurte alle deltakerne om hva slags utfordringer de møter i hverdagen. Her inkluderer vi både medisinske og rekreasjonelle brukere.

I hvor stor grad er cannabisbrukere redde for at noen finner ut om deres bruk?

Fargekodene representerer følgende påstander

Blå– de vet allerede,  rød- ikke i det hele tatt,  gull – jeg er litt bekymret,  grønn – jeg er meget bekymret, lila – gjelder ikke meg (har ikke nabo, barn osv)

49% av brukere har aldri hatt problemer med myndighetene. 28% av respondentene har hatt problemer med to eller flere offentlige enheter. Figuren under viser frekvensen av de ulike offentlige enhetene som ble nevnt.

Hvor ofte har brukere opplevd stigmatisering, ekskludering eller diskriminering grunnet sitt cannabisbruk?

Dette er målt som brukers egen oppfatning av ulike grupper mennesker i sin omgangskrets.

blå – aldri,  rød -av og til,  gull – ofte, grønn – gjelder ikke meg(har ikke nabo, barn osv)

3,4% av deltakerne har opplevd problemer med førerkortet grunnet kjøring i påvirket tilstand. 

14,3% av respondentene (19% av de med førerkort) har blitt fratatt førerkortet eller har møtt andre relaterte sanksjoner (f. eks. jevnlige urinprøver), selv om de ikke har kjørt i påvirket tilstand. I fritekst-beskrivelsen nevnte respondenter flere årsaker til dette: dyrking, besittelse, verbalt uttrykk for cannabisbruk til lege eller bruk av cannabis i sammenhenger hvor kjøring av motorisert kjøretøy ikke er involvert. 

«Andre» representerer de svarene som ikke beskrev årsaksforhold på en tilfredsstillende måte. Her kategoriseres svar som f. eks. “Førerkort utsatt med 2 år pga cannabis” og “Fratatt førerkortet pga bruk av cannabis”. Disse kan referere til enten påvirket eller upåvirket tilstand. Her har vi også kategorisert uklare svar, hvor folk eksempelvis samtidig hevder både problemer og fravær av samme.

Av 1 353 respondenter, valgte 409 å gi utfyllende svar ang. andre utfordringer som ikke var berørt i undersøkelsen. Vi opplever at nesten alle svarene omhandler en eller flere av følgende problemstillinger:

• Stigmatisering / fordommer / ekskludering 
• Å leve i frykt
• Disproporsjonell straff
• Manglende informasjon om cannabis
• Kvaliteten på cannabis
• Utilgjengelighet til cannabis

Vi har markert alle svar basert på hvilken problemstilling det tilhører. Her er resultatene:

Alle kommentarer til spørsmålet “Er det noen utfordringer du opplever eller har opplevd knyttet til cannabis som vi ikke har belyst i denne spørreundersøkelsen? Hvis ja, gi gjerne en utfyllende kommentar.” kan leses i rapporten.