Foreldreguide til hasj

For mange foreldre er det et sjokk å oppdage at ungdommen deres har røykt hasj eller marihuana. Her skal vi komme med noen råd og opplysninger, som kan hjelpe foreldre til å forstå hasj og ungdom sin bruk bedre.

Vi skulle ønske ungdom ikke brukte hasj i det hele tatt, men i mange ungdomsmiljøer er bruken et faktum. Spesielt blant gutter i de større byene. Mange ungdommer er smartere enn man tror, og om du legger det fram riktig, er det sannsynlig at ungdommen faktisk vil gjøre som du sier om du anbefaler å vente med å prøve rusmiddelet til de er eldre. Dersom du tror bruken kommer til å skje uansett, så kan du velge å forholde deg til den på en pragmatisk måte. Du kan velge å verne om samholdet i familien og kanskje ha en innflytelse på ungdommen som kan gi en tryggere bruk og gjøre at ungdommen føler seg mer verdsatt enn om man må leve med hemmelighold, tabuer og stigmatisering. Vi tror man kommer lengst med åpenhet.

Det er to ting som er viktige å understreke. Det ene er at det går bra med de aller fleste som bruker cannabis i ungdommen. Det andre er at farene faktisk er større for ungdom enn for voksne. Dette kan ha sammenheng med at hjernen fortsatt er i utvikling hos yngre mennesker. En større mengde forskning peker mot at regelmessig bruk som starter før man er 17 år gammel kan gi vedvarende negative kognitive virkninger og at risikoen i forhold til psykiske problemer øker. Sjansen for å utvikle avhengighet er også større: 1 av 6 som starter bruken i tenårene vil utvikle avhengighet, sammenliknet med 1 av 10 for voksne. (3, 14)

Anyone's Child – Nick

Når dette er sagt, er det også viktig å ikke overdrive. Alkohol er litt mer avhengighetsskapende enn cannabis, og tobakk mye mer avhengighetsskapende. Et flertall av forskere mener idag at hasj er mindre skadelig enn alkohol. Hasj er annerledes enn alkohol: man blir rolig, og det gir en følelse av å være glad. Rusmiddelet brukes ofte for å ha det hyggelig sammen med venner. De fleste av ungdommene som bruker hasj en gang i blant i sosiale sammenhenger vil antakelig ikke få flere problemer enn med en tilsvarende bruk av alkohol. En sjelden virkning hos enkelte som er disponert for det, kan være rusutløst psykose (2 av 100 cannabisbrukere). Det gjelder svært få, og de aller fleste vil ikke oppleve en psykose selv ved regelmessig bruk. Ved moderat bruk er sannsynligheten for negative kognitive virkninger mindre. Sjansen for å ta dårlige avgjørelser, havne i slåsskamp eller få andre problemer på grunn av utagerende adferd er langt mindre enn med alkohol. Skadevirkningene på kroppen er også mildere; det er ikke mulig å ta overdose, få akutte organskader eller dø. Giftvirkningen er veldig lav. (4) Forskningsmiljøet har gått bort fra teorien om at cannabis fører til hardere stoffer, og det såkalte amotivasjonssyndromet som hevdet at cannabis senker motivasjonen har heller ikke latt seg bekrefte gjennom forskning. (2, 21, 27, 30, 31)

En av de største farene med hasj er at det er ulovlig. Noen steder splittes ungdomsmiljøer i to som følge av dette: de som røyker hasj, og de som ikke gjør det. Bruken kan bli mer ekstrem, og miljøene dyrker og forsterker dermed de negative virkningene av cannabis. Man risikerer å få et dårlig rykte, bli stigmatisert, og også å få et forelegg og enkelte vil kunne vikle seg inn i salg av rusmiddelet. Forelegg som gis for cannabis er av typen som gir prikk på rullebladet. Om omgivelsenes syn på cannabis er svært negativt, vil man også risikere at ungdommen devaluerer sitt eget selvbilde. (11) En annen fare ved ulovligheten er den kontakten man får med miljøet der hasjen selges, som ofte tilbyr alternative levesett på siden av det vanlige samfunnet. (16)

Det kan være forskjell på byer og småsteder i forhold til stigmatisering: i de større byene kan sjansen for å oppleve stempling være mindre. I enkelte miljøer er toleransen så stor at det er liten sjanse for stigmatisering. En ungdom som bruker rusmiddelet diskrét, og passer på å både pleie venner som bruker cannabis og de som ikke bruker det, og også pleier andre interesser, vil ha mindre sjanse for å oppleve stigmatisering.

Det vil variere hvordan foreldre forholder seg til hasj, men én ting er sikkert: din holdning vil være av betydning for ungdommen din. Dersom du er åpen og forståelsesfull, er det større sjanse både for at ungdommen vil snakke med deg om bruken, og du har sjansen til å ha en innflytelse eller komme med råd ungdommen vil lytte til.

Kanskje kan du få ungdommen til å vente til hun er eldre med å prøve, eller bruke det på en mer fornuftig måte om det uansett skjer. Dersom du er klar på at du overhodet ikke en gang aksepterer at voksne bruker cannabis, er det en sjanse for at bruken vil skje allikevel, i hemmelighet. Dersom ungdommen din da får problemer med rusmiddelet, kan det hende at du ikke får vite om dem før problemene har blitt alvorlige. Det kan også hende at du skaper avstand og konflikt i familien. Å melde fra til politiet kan vel så gjerne ha en motsatt effekt av det man ønsker å oppnå. Vi og mange med oss mener at bruk av rusmidler ikke burde være en sak for politiet i det hele tatt, men utelukkende en sak for helsevesenet.

Dersom ungdommen din har problematisk bruk av cannabis, kan det beste alternativet være å oppsøke en forståelsesfull psykolog med et nyansert syn på cannabis (det kan kreve at man leter litt). I noen byer finnes også hasjavvenningskurs. Selv om disse kursene ikke alltid er basert på vitenskap er de som regel til hjelp for de som benytter seg av dem. De fleste som gjennomgår slike kurs stopper ikke bruken, men reduserer den og problemene forbundet med den. (20) Det er enklest å motta hjelp, når den som mottar hjelpen faktisk ønsker den selv. Tenk over om du ville forventet samme tiltak dersom ungdommen hadde tilsvarende alkoholbruk.

For personlige historier om hvordan forbudspolitikken rammer familier, besøk nettsidene til Anyone’s Child. Under kan du se et intervju med Dr. Mitch Earleywine, som har skrevet en foreldreguide om cannabis på engelsk.

Kilder og referanser.