Skrevet av Bjørn Dahl, nestleder Normal Bergen
EN ARBEIDSGRUPPE BLE I 2007 oppnevnt for å sette faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol som et ledd i oppfølgingen av rapporten ‘Forslag til tiltak mot kjøring av motorvogn under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol’ jF. ST.PRP. NR. 1 (2006 – 2007) KAP. 5.5 MED OPPGAVE Å UTREDE FORSLAG OM ENDRINGER I VEGTRAFIKKLOVEN.(S.128)
Utrolig nok hadde utvalget kun én medisiner, Jørg Mørland, selv om blodverdier som målestokk på ruspåvirkning først og fremst er et medisinsk problem. Der var 2 fra Samferdselsdep., 3 fra Justis- og politidep., 2 politiinspektører og 1 fra Folkehelseinstituttet.
Jørg Mørland er farmakolog og toksikolog. Hans fagfelt er først og fremst fysiske virkninger av giftstoffer og medisiner som f.eks. halveringstider for nedbrytning eller utskilling av et alkaloid i kroppen. Mens for å analysere de kognitive virkningene trengs en nevropsykolog.
DET FINNES INGEN KONSENSUS OM AT BLODPRØVER HER HAR VERDI SOM BEVIS. Vitenskapen sier nei. Og det er mildt sagt utrolig at den nye rådgivningsgruppen som kom med sitt FORSLAG I 2010 I REFERANSE NR. 112, har vedlagt et av de grundigste forskningsprosjektene som noen gang er utført på oppdrag fra NHTSA, USA, uten å bemerke at konklusjonen er at blodprøver er ubrukelige. FORSKNINGSRAPPORTEN kom allerede i 1993, og konklusjonen er klar: «One of the program’s objectives was to determine whether it is possible to predict driving impairment by plasma concentrations of THC and/or it’s metabolite THC-COOH in single samples. The answer is very clear: it is not».
NHTSAs rapport er bare én i en lang rekke som bekrefter dette. Her er noen av dem: The failings of per se limits to detect cannabis-induced driving impairment: Results from a SIMULATED DRIVING STUDY , Driving Under the Influence of Cannabis: IMPACT OF COMBINING TOXICOLOGY TESTING with Field Sobriety Tests , «Residual blood THC levels in frequent cannabis users after over four hours of abstinence: A SYSTEMATIC REVIEW.» , Strengths and limitations of two cannabis-impaired driving detection methods: A REVIEW OF THE LITERATURE . Jeg finner ingen som imøtegår disse forskningsresultatene på noen måte.
Fordi kurven for alkoholpromille samsvarer med kurven for grad av beruselse, er det her lett å sette en straffbarhetsgrense: Har man 1,5 i promille, vil en mann med middels kroppsvekt normalt ha 0 i promille etter 10 timer. Dette er allment kjent og derfor juridisk bindende for bilføreren, fordi man burde visst. Forbrenningen av alkohol varierer også veldig lite fra person til person.
For rustesting av cannabis derimot, er det største problemet at rusvirkningen ikke har noen forutsigbar påvisningsskala. Ingenting av det som gjelder for alkohol, gjelder for cannabis. Hvis man gir to like tunge personer samme mengde cannabis, vil resultatene i de fleste tilfeller bli helt forskjellige i blodprøvene. Nedbrytningstiden er heller ikke forutsigbar.
Cannabis har en mer subtil virkning og er absolutt ikke i nærheten av alkoholens faregrad i trafikken. Dette underbygges av ulykkesstatistikken, som vist senere i denne artikkelen. Cannabis ødelegger ikke koordinasjonsevne og vurderingsevne.
Selvrapporteringer og observasjoner av cannabisbrukere viser en psykologisk effekt som er stikk motsatt av alkohol, som gjør en til ‘verdensmester’. I cannabisrus øker selvkritiske tanker. For sterk selvkritikk kan gå ut over besluttsomheten, men det er i andre enden av skalaen sammenlignet med alkohol. Det virker ikke som om de som aldri har prøvd cannabis har fått dette med seg.
Et av kravene for å dømmes til straff, er at straffeskyld er bevist utover enhver rimelig tvil. Det hjelper ikke om Stortinget har sagt at man kan bruke faste grenser, når disse ikke bygger på vitenskaplige bevis. Det er en grunn til at Stortinget og domstolene er atskilt etter maktfordelingsprinsippet. Hvis Stortinget vedtar lover som ikke lar seg gjennomføre fordi de strider mot grunnlov og menneskerettigheter og fører til justismord, er det domstolenes plikt å instruere Stortinget til å komme opp med noe bedre.
Et annet krav er at man må kunne vite på forhånd at det man gjør er ulovlig. Når folk blir straffet selv om de ikke har visst at der var rester av THC i kroppen en uke etter inntak, da har retten brutt loven.
Man setter faktisk en toksikolog som tror at påvisning av THC i blodet innebærer påvirkning i trafikkfarlig forstand, til å vurdere faste grenser og har ingen nevropsykolog med i gruppen. Jeg har selv lyttet til Mørlands sakkyndigevitnemål i retten, hvor han sammenligner THC-utslag på blodprøve tatt mange dager etter inntak, med promillemålinger mellom 0,2 og 0,5.
Mørland sier at på samme måte som ved promille mellom 0,2 og 0,5, som ikke betyr at man er påvirket, må brukere av andre stoffer godta at man har nulltoleranse for rus i trafikken. Men han hopper bukk over at det er meget enkelt å beregne cirka alkoholpromille ut ifra inntak. Det er umulig med cannabis. Dermed ryker forutsetningen om å behandle dette likt. Det finnes ingen forholdsmessighet i å si at hvis du drikker øl om kvelden, kan du kjøre bil dagen etter; men hvis du har røykt hasj, MÅ DU LA BILEN STÅ I 14 DAGER.
Mørland har jo selv bidratt i et FORSKNINGSPROSJEKT i toksikologisporet med ulykkesstatistikk. De laget en TABELL bygget på statistikk over dødsulykker i en periode på 7 år. Alle ulykkene er forårsaket av bilfører. Totalt døde 508 personer, 97 hadde bare alkohol i blodet, 7 hadde bare cannabis. Tabellen forteller også at hele 210 hadde ett eller flere rusmidler i blodet. 298 hadde ingen rusmidler i blodet. I siste kolonne ser man resultatet av veikant-undersøkelser som viser at man finner cannabis i ca. 0,5% av prøvene, mens alkohol over 0,2 promille bare finnes i ca.
0,2%. Man finner altså cannabis i mer enn dobbelt så mange tilfeldige prøver i forhold til alkohol. Likevel dør mer enn 10 ganger så mange i trafikken med ulovlig alkoholpromille.
Hans egen undersøkelse illustrerer altså godt forskjellen i farepotensiale for alkohol og cannabis og hvor man må sette inn støtet for å bedre trafikksikkerheten. Statistikken hans viser at bilførere med cannabis i blodet ikke ligger langt over bilførere som ikke har noen substanser i blodet, når det gjelder ulykkesrisiko.
Lover i Norge skal være forholdsmessige, skal stå i forhold til hverandre og må ha klare formål og begrunnelser. Det finnes intet grunnlag for å si at cannabis er en større trafikkrisiko enn alkohol, tvert imot. Ulykkesstatistikken viser at man sliter med å bevise reell trafikkfare, selv om jeg ikke betviler at den er der. Den er bare moderat i motsetning til alkohol. Der er derfor ingen grunn til å behandle cannabisbrukere strengere enn alkoholbrukere, og det er en skandale om man ikke raskt finner en pålitelig testmetode. Blodprøve må kombineres med kognitiv test, gjerne med test av korttidsminnet, som blir sterkt svekket i den akutte rusfasen. Sammen med utslag for blodverdier atskillig høyere enn i dag, kan man slik påvise påvirkning.