Kilder:
(2) Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet -13.04.2021
Hvordan bør jeg oppføre meg om jeg blir tatt av politiet?
Det kan lønne seg å ikke si noe til politiet i det hele tatt og rådføre seg med advokat, spesielt i mer omfattende saker. Man har som anklaget i Norge rett til å ikke inkriminere seg selv, altså rett til å ikke snakke, selv om dette kan bety et noe lenger opphold i varetektsfengsel. Man bør alltid opptre høflig og vennlig ovenfor politiet, siden de har betydelig makt til å utøve skjønn, men du har ingen plikt til å innrømme det de tror du har gjort. Husk at alt du sier kan bli brukt mot deg: med en gang du begynner å snakke med politiet, er du i en avhørssituasjon. Alt du sier blir skrevet ned, og du er ikke garantert at politiet nøyaktig gjengir det som faktisk ble sagt, særlig om du velger å svare på spørsmål på gaten fremfor i en mer ryddig avhørssituasjon på politistasjonen med advokat tilstede.
Politiet ønsker gjerne en innrømmelse for å bli raskt ferdig med saken, og du kan ikke forvente at de alltid opptrer korrekt. Det finnes nok av historier om politiopptreden som kan karakteriseres som kritikkverdig. Politiet kan bare straffe deg for det de kan bevise. Dersom politiet spør hvor ofte du røyker, husk at det du svarer på dette kan bli brukt mot deg i førerkortsaker eller liknende senere, for å hevde at du ikke er edruelig. Også her kan det lønne seg å ikke svare. Du kan høflig si at du «ikke ønsker å inkriminere deg selv, og at du vil benytte deg av retten til å få hjelp fra advokat».
Det er ikke sikkert det lønner seg å la politiet velge advokat for deg. En advokat kan ikke hjelpe deg å lyve. Det strider mot det advokatetiske regelverket. Men det er ikke forbudt for deg som anklaget å lyve. Du har rett til å spørre advokaten om hvordan lovgivningen fungerer før du eventuelt forklarer deg (om du i det hele tatt velger å forklare deg). Du har også rett til å endre forklaring dersom du allerede har gitt en, noe du også kan gjøre advokaten oppmerksom på dersom du har innrømmet for mye ovenfor advokaten og ønsker at advokaten skal si noe annet. Advokatens jobb er å representere deg.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg får politiet på døra?
Hva sier lovverket:
Når det gjelder ransaking av hjem, er dette et tvangsmiddel og reguleres av straffeprosessloven (strpl.) § 192.
Det kan foretas ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted når 1 av 3 alternative formål i bestemmelsen er oppfylt. Formålet med ransakingen kan være
- For å sette i verk (gjennomføre) en pågripelse eller
- For å søke etter bevis (det er ikke noen krav om en viss sannsynlighet for at bevis virkelig vil bli funnet, men ransakingen med formålet om å søke etter bevis kan ikke være et uforholdsmessig inngrep etter strpl. § 170 a.) eller
- Søke etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i (det er heller ikke her krav om en viss sannsynlighet for at ting som kan beslaglegges faktisk vil bli funnet, men de begrensningene i ransakingsadgangen som følger av strpl. § 170 a. gjelder også her).
Kravet for at politiet skal kunne foreta en ransaking er at personen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Bestemmelsen i strpl. § 192 krever en begrunnet mistanke. Dette betyr at det må være mer sannsynlig (sannsynlighetsovervekt) at personen har begått en straffbar handling som han/hun i tilfelle kan straffes for, enn at personen ikke har begått den. Det er bestemmelsens strafferamme som må være fengselsstraff – uavhengig av hva den konkrete straffeutmålingen forventes å bli. Det er ikke noe krav om på forhånd å sannsynliggjøre relevant resultat av ransakingen, men den må ikke foretas i ren sjikanehensikt.
Ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted er begrenset til steder der personen alene eller sammen med nærstående har råderetten over, eksempelvis bolig, bil, eller bankboks. Hovedregelen er at en ransaking etter strpl. § 192, uten personens samtykke, bare kan foretas etter beslutning fra retten. Dette følger av strpl. § 197. Om du samtykket til ransakingen, vil det ikke lenger bli sett på som et tvangsmiddel, og politiet kan da ransake blant annet uten beslutning fra retten. Før ransakingen settes i verk, skal beslutningen fra retten/påtelemyndigheten leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses hva saken gjelder og formålet med ransakingen, se strpl. § 200 første ledd. Dermed har du krav på å vite hva saken gjaldt og formålet med ransakingen, egentlig før selve ransakingen. Du kan prøve å kontakte politiet (den stasjonen de kom fra) og kreve å få lest opp eller se beslutningen om ransakingen, se strpl. § 200 første ledd.
Det går an å snakke gjennom døren, og det er ikke sikkert politiet snakker sant om de påstår at de ikke hører hva du sier. Vi har også hørt historier om andre triks, som å påstå at de er en nabo som har låst seg ute: det er ikke et lovbrudd for politiet å lyve. Du bør se hvem som banker på, før du åpner. Det kan være politiet går igjen om du ber dem komme tilbake med ransakelsesordre og holder døren lukket.
Kan politiet ransake hjemmet mitt uten skriftlig ransakelsesordre?
Vi har fått rapportert fra enkeltpersoner at politiet kommer uten skriftlig ransakelseordre for å ransake hjemmet deres. Det kan hende at det at sier at de har “muntlig ransakelseordre”.
I § 197 finner du hovedregelen om at ransaking uten vedkommendes skriftlige samtykke bare kan skje etter beslutning av retten. Men det er noen unntak fra dette, og det er der det er «fare ved opphold». Kort fortalt betyr det at i situasjoner der man er nødt til å foreta ransakingen med en gang, f.eks. fordi det er fare for at gjerningsmannen stikker av eller ødelegger bevis, kan man gjennomføre en ransaking uten å gi beskjed til huseier, og uten at retten først har besluttet det.
Formålet med ransaking ville ofte forspilles hvis politiet alltid måtte vente på rettens tillatelse. Derfor er påtalemyndigheten i straffeprosessloven § 197 annet ledd gitt hastekompetanse dersom en utsettelse i påvente av rettens beslutning kan medføre at formålet med ransakingen forfeiles. Imidlertid forutsettes det i Innst O nr 72 (1984-85) side 17 at ”det bare i heilt ekstraordinære tilfeller at dette blir aktuelt”.
I tillegg kan politimann etter straffeprosessloven § 198 nr. 3 uten rettens beslutning foreta ransaking, når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. “Sterk mistanke” er for både straffeprosessloven § 198 nr. 2 og 3 fortolket som at det må foreligge en betydelig sannsynlighetsovervekt for at den det skal ransakes hos har begått en bestemt straffbar handling, jf. Rt. 1993 side 1025.
Før ransaking settes i verk, skal beslutningen leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses om hva saken gjelder og formålet med ransakingen.
Kort oppsummert: Politiet har rett å ransake uten skriftlig ordre, men du har fortsatt rett til å vite hvorfor ransakelsen skjer.
Overvåkning
I Norge er det tillatt å avlytte personer som er mistenkt for forbrytelser med strafferamme på fem år eller mer. Det er imidlertid et unntak i straffeprosessloven §216 b) første ledd bokstav b) for simpel narkotikakriminalitet (strl. §231). Det er blitt lov å bruke såkalt restinformasjon fra avlytting. Det betyr at dersom du snakker med en som blir avlyttet i forbindelse med en alvorlig sak, og innrømmer noe annet, som er mindre alvorlig, kan du straffes for dette.
Borgere i et demokratisk samfunn har krav på å kunne kommunisere privat uten å frykte forfølgelse, særlig politiske aktivister. Det er mange måter å beskytte kommunikasjon og datautstyr på. Edward Snowden anbefaler mobilappen Signal for privat kommunikasjon. Signal har støtte for selvødeleggende meldinger. Les mer i Electronic Frontier Foundation sin selvforsvarsguide mot overvåkning.
Hvilke konsekvenser har prikken(e) på rullebladet?
Boten eller annen straff du fikk vil bli registrert i politiets reaksjonsregister og vil dermed kunne komme på politiattesten din (les: “prikk”). En politiattest viser om det er registrert lovstridige eller kriminelle forhold på en person. I politiregisterloven er det imidlertid gitt klare regler for hva som skal stå på politiattester, og hvor lenge opplysningene skal stå der.
Ung.no har skrevet en ganske god oversikt over konsekvenser for deg med noe på politiattesten, hvilke opplysninger står det på politiattesten, og forskjellige typer politiattester. Les mer om det her >>
Foreldelse-Hvor lang tid etter handlingen kan jeg straffes?
Foreldelsesfrister:
I norsk lov er foreldelsesfristen for de straffebudene som foreldes fra 2 til 25 år, basert på Straffeloven Kap. 15.
Fristens lengde står i forhold til størrelsen av straffen som handlingen kan medføre.
Strafferamme – foreldelsesfrist (§ 86. Foreldelsesfristen):
Fristen for foreldelse av straffansvar er
a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.
Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.
Hva betyr det i praksis? Opp til 15 g cannabis bruk eller besittelse kan straffes med bøter (Les mer om det her). Det faller i kategori a), nemlig foreldelse av straffansvar etter 2 år i slike tilfeller. Det betyr, at det ikke kan kreves at du betaler bot eller at du ikke kan sendes i fengsel for cannabisbruk eller besittelse som har skjedd for mer enn 2 år siden.
Dette betyr også at hvis myndighetene ikke tar kontakt med deg innen 2 år etter en slik handling, mister de retten til å straffeforfølge deg.
Kan jeg kreve tilbakebetaling for bot?
Et forelegg kan påankes etter reglene om anke etter strpl. § 259. Men ankefristen er gjerne 2 uker, regnes fra vedtakelsen.
Det er en veldig begrenset adgang til å anke et vedtatt forelegg, med mindre det er begått saksbehandlingsfeil, eller at straffelovgivningen er anvendt feil på det forhold som er beskrevet i forelegget (f.eks. at du ikke har brutt en strafferettslig bestemmelse, fordi du har legeerklæring med bekreftelse på at du kan bruke medisinsk cannabis).
Slik klager du:
- Skriv et klagebrev.
- Legg ved alle viktige dokumenter som vedlegg til klagen, bl.a. kopi av forelegget, legeerklæringen og eventuelle andre dokumenter om din medisinsk cannabisbruk (hvis du bruker medisinsk), beslutningen om ransakingen om du får denne av politiet (du kan kreve å få lest den opp/forevist deg, men ikke å få dokumentet selv, men jeg ville prøvd å spørre om å få en kopi nettopp fordi du skal avgi klage).
Send klagen til det samme politidistriktet som gav deg forelegg
Er det trygt å fortelle psykolog, lege eller sosialtjeneste om eget cannabisbruk?
Det kommer an på. Noen psykologer og leger har kunnskaper om cannabis, og et nyansert syn på det. Andre vil i ulike situasjoner melde fra og du risikerer problemer i forhold til førerkort og med barnevernet om du har barn, selv om du har et ansvarlig cannabisforbruk. Journalen kan også innhentes av andre i ettertid. Dessverre er det mange unntak både i taushetsplikten og i forhold til innsyn i pasientjournaler, som gjør at vi ikke kan anbefale å fortelle om bruk av cannabis til psykolog eller lege. Barnevernet kan eksempelvis få utlevert journalene dine uten at du kan hindre det.
Noe annet er forsikringer. I utgangspunktet har ikke forsikringsselskap krav på journalutskrifter, men de kan sende spørreskjema til legen din, med ditt samtykke, og har du sagt noe feil og blir avslørt i det kan du få problemer når du har behov for forsikringen. Da er det ikke bra om det står noe i legejournalen om ulovlige rusmidler.
Dersom du forhører deg litt og aktivt velger en psykolog eller fastlege som har et nyansert syn, kan det hende det ikke byr på noen problemer. Velg gjerne en som har erfaring med cannabis selv. Det kan være lurt å be legen eller psykologen om å la være å notere bruk av rusmidler i journalen før du forteller noe.
Vi skulle ønske vi kunne si at taushetsplikten og personvernet ga tilstrekkelig beskyttelse til at man kunne fortelle alt som er nødvendig for at legen skal gi korrekt behandling, men det kan vi dessverre ikke garantere. Man kan ikke få slettet noe når det først er oppført i pasientjournalen, du kan bare gi forklarende tilføyelser. Husk at du kan reservere deg mot oppføring i den nye kjernejournalen der sykehusinnleggelser og annen informasjon gjøres bredt tilgjengelig.
På vår spørsmål om taushetsplikt, har Maren Skaset, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepatementet svart følgende:
«I utgangspunktet har alt helsepersonell en meget streng taushetsplikt når det gjelder å gi andre tilgang til opplysninger de får gjennom sin yrkesutøvelse, jf. lov om helsepersonell § 21. Med mindre den enkelte samtykker kan ikke helsepersonellet dele slike opplysninger med andre. Fra dette utgangspunktet er det gjort enkelte unntak, jf. blant annet helsepersonelloven kapittel 6 opplysningsplikt m.v. Et eksempel på denne opplysningsplikten er når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barnevernstjenester §§ 4-10 til 4-12. I slike tilfeller vil hensynet til barnet og barnets beste være viktigere enn å ivareta hensynene bak helsepersonellets generelle taushetsplikt. Det er viktig at de som har behov for helsehjelp oppsøker hjelp. Utover situasjoner der helsepersonell har en plikt til å gi ut opplysninger, er det ingen grunn til å anta at leger og psykologer deler informasjon de har fått tilgang til fra sine pasienter.»
Vi er kjent med at NAV har bedt om urinkontroller, selv om dette strider mot deres eget regelverk. Stine Glosli i Arbeids- og velferdsdirektoratet har på vår forespørsel svart:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet er ikke kjent med at NAV krever urinprøver, og vi kan heller ikke se at lovene vi forvalter gir slik hjemmel. Når det gjelder rusmiddeltesting, så er det et inngrep i den personlige sfære og integritet. Legalitetsprinsippet krever at man må ha en klar lovhjemmel for å kunne krenke den enkeltes kroppslige integritet ved å kreve urinprøve. Personen kan for øvrig selv samtykke til rusmiddeltesting, og samtykket må i tilfelle være informert, uttrykkelig og frivillig for å være gyldig. Arbeids- og velferdsdirektoratet er som nevnt ikke kjent med at NAV krever urinprøver. Vi kan heller ikke se at vi har hjemmel til dette i lovene vi forvalter, som NAV-loven, folketrygdloven, Arbeidsmarkedsloven eller sosialtjenesteloven. I enkelte NAV-kontor er det lagt inn kommunale tjenester som for eksempel rusoppfølging. Denne tjenesten er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, og det er ikke Arbeids- og velferdsdirektoratet som har ansvaret for denne loven.»
Om du vil lese personlige historier i dette tema kan vi anbefale følgende:
- Innrømmet cannabisbruk kompliserer oppstart av kjønnbekreftende hormonbehandling hos transperson >>
- Kvinnen var ærlig med psykolog om uproblematisk cannabisbruk, får kjøreforbud som gjør henne arbeidsledig i 5 ekstra måneder >>
- Historien om en mor som gikk gjennom helvete etter å hadde innrømmet til jordmoren at hun pleide å røyke hasj en gang i blant før hun ble gravid >>
- Som en krigsveteran som har risikerte livet mitt for Kongeriket Norge, føler jeg meg som søppel i deres øyne
- Fortalte legen om cannabisbruk — mistet førekortet og jobben
Kan jeg førerkortet bli inndratt på grunn av bruk av CBD produkter?
Forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol (dvs: promilleloven) ikke inkluderer Cannabidiol, så blir du ikke testet for det.
Du må likevel regne med at hvis CBD produkter du bruker inneholder små mengde THC, kan det føre til en viss mengde THC konsentrasjon i blodet. Les mer om straffbarhetsgrensene her.
Vi minner om at både online bestilling og personlig medbringelse av CBD produkter, uansett om de er THC frie eller ikke, er streng regulert. For å unngå problemer med myndigheten, les det vi har skrevet om privatimport av CBD produkter her >>
Førerkortet mitt er tilbakekalt på grunn av besittelse eller bruk av cannabis. Hva kan jeg gjøre?
Mange får tilbakekalt sitt førerkort på grunn av cannabis-besittelse eller bruk, på tross av at de ikke har kjørt i påvirket tilstand.
Hvis du har fått et slik brev, står det vanligvis at du har rett til å uttale deg / sende bemerkninger i saken innen en bestemt frist.
Å sende din uttalelse / bemerkning er ikke en garanti for at du får beholde førerkortet ditt, men du bør gjøre det, og du bør gjøre det skriftlig! Dette er din anledning å argumentere for at ditt bruksmønster ikke fører til trafikkfare.
Kostnader
Å starte den første prosessen med å ta ut stevning og føre sak mot staten i tingretten koster 70 000 til 100 000 kroner alt etter hvor dyr advokat man har og hvor omfattende det arbeidet man gjør er. Hvis man taper må man også betale for statens kostnader.
Sjanser for å vinne
Sjansen for å vinne ligger å lese i de dommene som allerede er vunnet, hvor en kan sammenligne sin egen sak med disse.
Her er en som vant mot staten og fikk førekortet tilbake.
Dom fra 2018 >>
Til interesse:
Veitrafikkloven – §34 Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold
Kan jeg motsette meg kroppsvisitering?
Ja, du kan motsette deg kroppsvisitering fordi det er brudd på kroppens integritet. Hvis det overstiger en viss grad av ubehag, kan det til og med betraktes som brudd på art. 3 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det kan være lurt å referere til denne juridiske artikkelen, når kontrollen innebærer undersøkelse av intime soner. En utvidet kontroll som dette skal kun utføres hvis det foreligger skjellig grunn til mistanke om at forbrytelsen er begått av den anholdte personen. Slike kontroller bør utføres av en person av samme kjønn.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gjentatte ganger uttalt at slik innblanding fra statlige organer som går utover den fysiske og mentale integriteten til individet, må stå i forhold til dets formål. Dette betyr at statlige myndigheter allerede må ha andre bevis fra før og at denne kontrollen vil avsløre lovbruddet. Det at en person begikk et lovbrudd for 12 år siden, er ikke godt nok grunnlag for slike mistanker.
Selv om kontrollen ikke er så ubehagelig at den kan betraktes som nedverdigende behandling, i strid med art. 3 i menneskerettighetkonvensjonen, kan det være brudd på art. 8 som blant annet sier at alle har rett til beskyttelse av personvernet.
Kan jeg motsette meg spytt- og blodprøver?
Spørsmål om innsamling av biologisk materiale av myndigheter i forbindelse med mistanke om kriminalitet er underlagt norsk lov av bestemmelsene i paragraf 157 og 158 straffeprosessloven
Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte.Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten.
Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes. De innhentende prøvene skal bare brukes i strafferettspleien. Kongen kan i forskrift likevel bestemme at rettstoksikologiske analysedata også kan brukes i forskningsøyemed, og gi nærmere regler om slik bruk
Dette betyr at personen som er utsatt for slike tester må mistenkes for en eller annen kriminell handling og myndighetene må informere deg om hva mistanken er. Derfor har du rett til å innvende og kreve domstolsprøving av handlinger som er tatt av politiet.
Det følger av at politiet må innbringe en straffesak mot deg for å kreve biologisk materiale fra en person. Du må mistenkes for en konkret handling som i følge loven kan føre til forvaringsstraff (en straff som medfører fengsling).
Det biologiske materialet er samlet inn av politiet. Hvis den mistenkte nekter å delta i den nødvendige etterforskningen, må ingen tvang benyttes med mindre retten har avgjort at vilkårene for å ta en DNA-prøve er oppfylt.
Når vilkårene for registrering etter § 12 annet ledd 1 til 4 i politiregisterloven er oppfylt, kan biologisk materiale også skaffes fra personer som kan bli registrert i registeret etter at vedtaket er lovlig eller saken er endelig avgjort. Hvis de nekter å frigjøre biologisk materiale frivillig, kan slikt materiale skaffes med kraft når dette kan gjøres uten fare eller betydelig smerte.
Med biologisk materiale menes i denne bestemmelsen spytt eller celleprøver fra munnhulen.
Trenger du mer hjelp? Medlemmene våre får 25% rabatt på advokattjenester hos advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co. Dette er advokater som kan mye om strafferett og andre rettsområder som kan være relevant for våre medlemmer.
Ansvarsfraskrivelse
Vi har utarbeidet denne siden ved hjelp av frivillige jurister, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre vårt innhold. Spør alltid en jurist når du trenger juridisk veiledning. Det er flere måte å tolke loven på, og det du kan finne på våre sider er fremgangsmåte og gjeldene lover. Vi forbeholder oss retten til å ta feil. Om du trenger en helhetlig juridisk vurdering i ditt sak, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat.