Cannabis er en fellesbetegnelse på hasj og marihuana. Plantefamilien Cannabis har flere varianter. Hasj og marihuana kommer fra plantesortene Indica og Sativa. Planten blir også brukt i produksjon av blant annet papir, klær og tauverk.
Mennesket har brukt planten til nytteformål, til medisin og som rusmiddel i minst femtusen år, og den har en rik kulturhistorie i Sør-Asia, Midtøsten og i Karibia, og i nyere tid også i hele den vestlige verden. (17, 18)
RUSEN
Cannabis gjør ofte at man føler seg avslappet og glad. Sanseinntryk som farger og musikk forsterkes og oppfatningen av tid endrer seg. Utbrudd av latter kan forekomme. Appetitten øker, særlig lysten på søtsaker. Rusen avtar vanligvis etter 2–3 timer og er helt over etter 6 timer.
Sammensetningen av cannabinoidene i ulike typer cannabis og sinnsstemningen kan påvirke opplevelsen, og noen kan få angst eller panikk. (1) Dette gjelder særlig de som har liten erfaring med rusmiddelet. (3) Dersom noen har fått i seg for mye cannabis er det sjelden farlig, og det anbefales å gi dem noe søtt å drikke og et trygt sted der de kan ligge og slappe av og vente til rusen går over. Under rusen kan man oppleve munntørrhet, økt hjerterytme, røde øyne, tregere reaksjonstid og svekket korttidshukommelse. Dette er helt normalt, og går over når rusen er over.
Det er en begrensning på hvor mye naturlig cannabis kan aktivere cannabisreseptorene i hjernen, så etter et visst inntak gir ikke økt inntak økt rusvirkning. (1)
VIRKESTOFFER I CANNABIS
Cannabis inneholder en rekke virkestoffer – cannabinoider. Hovedvirkestoffet er det psykoaktive stoffet THC (tetrahydrocannabinol). Et annet viktig stoff er CBD (cannabidiol). I cannabis er THC det virkestoffet som skaper opplevelsen av rus. CBD er et ikke-psykoaktivt virkestoff, men er allikevel med på å påvirke rusopplevelsen, på den måten at det kan redusere virkninger av THC som kan være uønskede. Cannabinoidene virker ved at de binder seg til reseptorer i hjernen og kroppen, og virker på et system som heter endocannabinoidsystemet, som regulerer blant annet humør, appetitt og hukommelse. (1) En annen gruppe stoffer, som bidrar til å gi ulike typer cannabis forskjellig smak og lukt, og som har fått økt oppmerksomhet etter cannabis ble lovlig i deler av USA, er terpener som pinen og limonen. (30)
Aktive stoffer kan ikke påvises i urin etter 12 timer, og det er ikke påvist ettervirkninger utover 24 timer. Ved moderat bruk kan det inaktive stoffskifteproduktet THC-syre påvises ved urinprøver i inntil to uker, og ved regelmessig bruk i inntil 6 uker eller mer. Gjenværende stoffer er både inaktive metabolitter og mikroskopiske mengder THC. Sistnevnte finnes i så små mengder at det ikke har noen psykologisk virkning, og dette er et fenomen som også gjelder lovlige medisiner som Valium. (4)
Cannabis påvirker koordinasjon og evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, men i mindre grad enn alkohol. Brukeren er bevisst at hun er ruset, og kan i noen grad kompensere for rusvirkningen. Dette hjelper derimot ikke om det skjer noe uforutsett, eller om kontinuerlig oppmerksomhet er påkrevet. (6) Sjansen for å havne i en bilulykke øker 2–3 ganger ved cannabispåvirkning, sammenliknet med 6–15 ganger ved tilsvarende alkoholpåvirkning. (3) Det er ikke farlig å blande cannabis og alkohol, men det kan gi en ubehagelig virkning dersom man har inntatt mye alkohol først. (28)
Avhengighets- og skadepotensiale
Cannabis sitt potensiale for avhengighet og skade sammenliknet med andre stoffer. Fra en undersøkelse gjort av David Nutt som ble publisert i tidsskriftet The Lancet i 2007.
Cannabis anses som mindre skadelig enn både alkohol og tobakk. Det er allikevel ikke et ufarlig stoff. Rundt 9% av cannabisbrukere vil utvikle en avhengighet. Hos tenåringer er sjansen høyere, og 1 av 6 vil oppleve avhengighet. (3) Til sammenligning vil 22% av alkoholbrukere og 67% av tobakksrøykere utvikle avhengighet. (31)
Avvenning fra cannabis er ikke forbundet med alvorlige abstinenser slik som med alkohol eller heroin, men mildere abstinenser i form av irritabilitet og søvnforstyrrelser kan forekomme. (5)
Cannabis sitt potensiale for avhengighet og skade sammenliknet med andre stoffer. Fra en undersøkelse gjort av David Nutt som ble publisert i tidsskriftet The Lancet i 2007.
Cannabis har meget lav giftvirkning. Stoffet anses som svært trygt for kroppen, både på kort og lang sikt, og det forekommer ikke overdoser. (4) Dødelig dose er mellom 15 og 70 gram ren THC. (3) Selv sterk hasj inneholder vanligvis bare 15%. Man må dermed få i seg minst 200 gram hasj for å dø av det. En vanlig mengde å blande i en joint er 0,25–0,5 gram, og det er altså nesten umulig å overdosere med cannabis.
Daglig og mangeårig bruk kan medføre noe svekkelse i hukommelse og kognitive evner, men flere studier har vist at denne svekkelsen hos voksne forsvinner etter 1–4 uker uten bruk. Det er funnet vedvarende virkninger der bruken startet i tenårene. (3) I alle tilfelle er slike ettervirkninger sjeldne, og milde der man har funnet dem. (4)
Om cannabis kan føre til psykiske lidelser som psykose er omdiskutert, men mye tyder på at stoffet kan vanskeliggjøre behandlingen for pasienter med schizofreni og også fremskynde og utløse slike lidelser hos de som er disponert for dem. Den kjente cannabisforskeren Wayne Hall hevder i en gjennomgang av forskning fra 2014 at sjansen for å utvikle psykiske problemer som følge av regelmessig cannabisbruk dobles dersom bruken starter i midten av tenårene eller det er en historikk med mentale lidelser i familien. Enkelte forskere er usikre på om psykose hos cannabisbrukere skyldes cannabis eller andre risikofaktorer som kan assosieres med cannabisbruk. En del forskning har ikke vist noen økning i antallet psykoser blant befolkningen samtidig som cannabisbruken har økt betraktelig, selv om det er noe usikkerhet knyttet til disse resultatene. (3)
Noen forskere har pekt på muligheten for at schizofrenipasienter tiltrekkes av cannabis for symptomlindring. Den britiske rusforskeren David Nutt er blant disse, og er bekymret for at pasienter skal stigmatiseres ytterligere gjennom anklager om at de selv er skyld i sin tilstand på grunn av at de har brukt cannabis. (5, 7)
Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (SERAF) har sagt at de aller fleste som prøver cannabis aldri vil oppleve en psykose. (1) Unge mennesker frarådes allikevel å bruke stoffet, både på grunn av en mulig risiko for psykose og mulige negative kognitive virkninger. (3, 14)
Det er usikkerhet knyttet til bruk av cannabis og utvikling av lungekreft, blant annet fordi det er vanskelig å skille de som bare har brukt cannabis fra de som også har røykt tobakk i studier. Cannabisrøyk inneholder mange av de samme kreftfremkallende stoffene som tobakksrøyk, og man har i studier sett de samme celleforandringene som ved forstadier til kreft hos tobakksrøykere. (3, 14) En stor studie gjort i USA i 2006 viste imidlertid ikke noen sammenheng mellom cannabis og lungekreft, selv om forskerne ventet å finne en slik sammenheng. Det er mulig en sammenheng vil påvises med flere studier. (4, 30)
Det er også usikkerhet knyttet til virkninger på fosteret under graviditet og barnets senere utvikling, blant annet fordi det ikke er gjort nok studier og fordi det er vanskelig å skille risikofaktorer fra hverandre. De fremste forskerne på området anbefaler allikevel avholdenhet fra cannabis under graviditet og forskere anbefaler også å unngå cannabis ved amming. (3, 14, 31)
Cannabis kan en sjelden gang utløse hjerteinfarkt hos mennesker med hjertesykdom, både hos eldre og unge, og mennesker som har gjennomgått infarkt eller lider av annen hjertesykdom frarådes å bruke rusmiddelet. Man antar også at bruk av cannabis øker sjansen for infarkt hos middelaldrende mennesker. (3) Det er imidlertid ikke funnet noen økning i dødelighet i befolkningen som følge av cannabisbruk. (31, 31)
Tidligere studier som viste endringer i formasjon av spermier hos menn har ikke latt seg reprodusere, og testosteronnivåene i menn har også vært innenfor det normale i disse studiene. (14) Det er ikke påvist noen nedgang i fruktbarhet. (4)
Forskningsmiljøet mener ikke lenger at cannabis fører til sterkere stoffer, og det er ikke funnet bevis for det såkalte amotivasjonssyndromet. (2, 27, 30, 31, 31)
Hva sier internasjonal forskning?
Under finner du Wayne Hall sine funn etter å ha gått gjennom de siste tjue årene med forskning. Hall er en av de fremste cannabisforskerne i verden og er anerkjent av norske forskere.
For å forstå slik forskning er det viktig å skille mellom kausalitet (at noe er direkte forårsaket av cannabis) og korrelasjon (at det er høyere forekomst av et fenomen blant de som bruker cannabis). At det i Hall sin oppsummering er korrelasjon mellom bruk og lavere resultatoppnåelse innen utdanning behøver derfor ikke skyldes en biologisk virkning av cannabis. Andre felles risikofaktorer spiller antakelig inn. En britisk studie fra 2015 som tar høyde for dette viser at cannabis ikke har noen negativ virkning på intelligens eller utdanning. (31) Man kan spekulere i om stoffets status som ulovlig kan lede inn i miljø eller selvbilder som er uheldige for utdanning. Forskere som Willy Pedersen og Ted Goldberg peker på en rekke negative virkninger av rusmidlets status som ulovlig. (11, 16)
Undersøk studien til Wayne Hall og døm selv. Du finner den her.
- Det populærvitenskaplige NRK-programmet Folkeopplysningen om cannabis (fra september 2016).
- Faktahefte om cannabis på engelsk fra Drug Policy Alliance.
I denne informasjonen har vi lagt hovedvekt på Wayne Hall sin gjennomgang. Andre kilder og referanser finner du detaljer om i referanselisten under.
Kilder og referanser, 1, s. 17 ff., s. 77, 2, s. 196–197, 4, s. 47–48, 6, s. 187–188. Foto øverst (unntatt mobil): Cannabis i krukke (Dank Depot, FlickR, CC BY 2.0).