0
kr 0,00

Høringsinnspill til forslag til statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til helse- ogomsorgskomiteen: Kapittel 765)

Først og fremst vil Normal Norge anerkjenne at rus og psykisk helse fortsatt skal være et av
tre prioriterte mål i spesialisthelsetjenesten. Det er også oppløftende å se at
kunnskapsbaserte tilnærminger legges til grunn. Dessverre registrerer vi at fine ord og
lovnader ikke følges opp med tilstrekkelige midler for å styrke tilbudene til brukergruppen vi
representerer.

Rusfeltet og norsk ruspolitikk er inne i en usikker tid. Partiene som nå styrer landet har
stemt ned en nødvendig rusreform flere ganger og hittil uten å fremlegge et troverdig
alternativ. Et av hovedargumentene til partiene som stemte ned rusreformen var at
forslaget til den forrige regjeringen ikke medførte et betydelig økonomisk løft på feltet. To
år senere står vi uten både en reform og nødvendige midler.


Det snakkes om en forebyggings- og behandlingsreform. Det snakkes om å endre norsk
ruspolitikk. For at brukere skal oppleve mestring og økt livskvalitet er trygghet i hverdagen
en forutsetning. Dette står i kontrast til de tydeligste signalene regjeringen sender, som går
ut på at de vil legalisere ulovlig tvangsmiddelbruk, noe som brukere av ulovlige rusmidler
allerede har blitt systematisk utsatt for i flere tiår. Dette er handlinger som bare gjør vondt
verre for de som sliter fra før og som skaper utrygghet og alvorlige problemer for de som i
utgangspunktet klarer seg fint. Tryggheten som legger grunnlag for mestring og økt
livskvalitet, er det per i dag brukerorganisasjonene som har den beste forutsetningen til å
skape.


At rusfeltets mål er forebygging er fornuftig, men vi mener at midler til overdose- og
skadereduksjon er også nødvendig. Rusmiddelanalysetjenester i alle kommuner er et
eksempel på tiltak som potensielt kan redde liv og forebygge unødvendige og tragiske
overdoser. Vi synes det er bra at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å etablere
brukerrom, men det må gjøres mer. Økonomisk støtte til konkrete tiltak som gjør hverdagen
for personer som allerede bruker ulovlige rusmidler, må prioriteres.
Den største brukergruppen blant de som bruker ulovlige rusmidler i Norge, er personer som
bruker cannabis. De står helt uten et alternativ som tilbyr kvalitetskontroll, regulert
styrkegrad, aldersgrenser for kjøp og salg og ikke minst et legalt alternativ til det illegale
markedet. En streng statlig regulering av cannabismarkedet ville helt klart vært en god og
skadereduserende tilnærming til denne problemstillingen.


Vi er inne i en tid med betydelig økonomisk usikkerhet for de aller fleste og spesielt for de
som har minst blant oss. Dyrere lån, dyrere mat og uforutsigbar strømpris er en enorm
påkjenning for de av oss som ikke har en oppspart buffer eller slingringsmonn i hverdagen.
Vi vet at i nedgangstider går risikoen for økt bruk av rusmidler opp. Spesielt for de som er
mest sårbare blant oss. Vi har beveget oss rett fra en pandemi som fikk tragiske utfall påoverdosetallene, til en økonomisk nedgangstid som kan få like alvorlige ringvirkninger. Dette
er absolutt tiden for å skalke lukene.


Å prioritere psykisk helse og rus i Norge, er umulig uten å nevne stigmatisering. Å føle seg
inkludert i samfunnet er noe vi alle ønsker, også medlemmene våre. Dessverre gir en brutal
kriminalisering og det iboende stigmaet i å bruke illegale rusmidler en følelse av mindreverd
og manglende tilhørighet. I en spørreundersøkelse fra 2018 svarte 39% at de hadde opplevd
stigmatisering fra venner på grunn av ulovlig rusbruk. Å bli stigmatisert av venner, er noe
som utvilsomt påvirker mental helse negativt. Vi som brukerorganisasjon er derfor en trygg
havn for de som har opplevd stigma og vi ber derfor om økt støtte så vi kan være der for
rusbrukere før de stigmatiseres helt ut av samfunnet.
I den samme undersøkelsen nevnt over, svarte 27% og 22% at de har opplevd stigmatisering
fra henholdsvis foreldre og søsken. Den tryggeste forebyggingen og omsorgen mener vi
derfor at vi som brukerorganisasjon kan tilby, der brukerne av illegale rusmidler er 100%
garantert å ikke bli stigmatisert. Dette kan være avgjørende for psykisk helse når ulovlig
rusbruk skal problematiseres. Vi stiller gjerne opp som brobyggere mellom brukere, familie
og myndigheter.


Brukere av ulovlige rusmidler har forståelig nok generelt lavere tillit til offentlige instanser
og er derfor avhengig av brukerorganisasjoner som løfter deres perspektiver til
offentligheten.


Vi representerer brukergrupper som allerede tynges av systematisk stigmatisering og en
regjering som fortsatt vil straffe de som ruser seg på annet enn alkohol og ikke har et
rusproblem. I et Norge som er stolte av å ha et robust sivilsamfunn, bred demokratisk
deltakelse og sterke institusjoner, forventer vi som daglig møter, ser og representerer
utsatte brukere, et solid økonomisk løft så vi kan bidra som en betydningsfull støtte til de av
oss som trenger det mest.


Vi vil også legge til at for en liten organisasjon som Normal er det viktig å ha gode
støttespillere. Derfor var vi med og etablerte Preventio i 2020 slik at også en progressiv
organisasjon som oss kunne ha de muligheter som medlemsorganisasjonene i Actis har.
Derfor synes vi det er synd at Preventio, grunnet omlegging til nytt regelverk, ikke har
anledning til å motta tilskudd over kap. 765 post 72 i og med at den ikke er en
brukerorganisasjon, samtidig som sammenlignbare organisasjoner får søke på gammelt
regelverk.

De faste grensene for måling av cannabis/ THC- nivå i blodet revideres endelig av Høyesterett

De faste grensene for måling av cannabis/ THC- nivå i blodet revideres endelig av Høyesterett

Skrevet av Bjørn Dahl, nestleder Normal Bergen

En arbeidsgruppe ble i 2007 oppnevnt for å sette faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol som et ledd i oppfølgingen av rapporten ‘Forslag til tiltak mot kjøring av motorvogn under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol’ jf. St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) kap. 5.5 med oppgave å utrede forslag om endringer i vegtrafikkloven.(s.128)

Utrolig nok hadde utvalget kun én medisiner, Jørg Mørland, selv om blodverdier som målestokk på ruspåvirkning først og fremst er et medisinsk problem. Der var 2 fra Samferdselsdep., 3 fra Justis- og politidep., 2 politiinspektører og 1 fra Folkehelseinstituttet.

Jørg Mørland er farmakolog og toksikolog. Hans fagfelt er først og fremst fysiske virkninger av giftstoffer og medisiner som f.eks. halveringstider for nedbrytning eller utskilling av et alkaloid i kroppen. Mens for å analysere de kognitive virkningene trengs en nevropsykolog.

Det finnes ingen konsensus om at blodprøver her har verdi som bevis. Vitenskapen sier nei. Og det er mildt sagt utrolig at den nye rådgivningsgruppen som kom med sitt forslag i 2010 i referanse nr. 112, har vedlagt et av de grundigste forskningsprosjektene som noen gang er utført på oppdrag fra NHTSA, USA, uten å bemerke at konklusjonen er at blodprøver er ubrukelige. Forskningsrapporten kom allerede i 1993, og konklusjonen er klar: «One of the program’s objectives was to determine whether it is possible to predict driving impairment by plasma concentrations of THC and/or it’s metabolite THC-COOH in single samples. The answer is very clear: it is not».

NHTSAs rapport er bare én i en lang rekke som bekrefter dette. Her er noen av dem: The failings of per se limits to detect cannabis-induced driving impairment: Results from a simulated driving study , Driving Under the Influence of Cannabis: Impact of Combining Toxicology Testing with Field Sobriety Tests , «Residual blood THC levels in frequent cannabis users after over four hours of abstinence: A systematic review.» , Strengths and limitations of two cannabis-impaired driving detection methods: a review of the literature . Jeg finner ingen som imøtegår disse forskningsresultatene på noen måte.

Fordi kurven for alkoholpromille samsvarer med kurven for grad av beruselse, er det her lett å sette en straffbarhetsgrense: Har man 1,5 i promille, vil en mann med middels kroppsvekt normalt ha 0 i promille etter 10 timer. Dette er allment kjent og derfor juridisk bindende for bilføreren, fordi man burde visst. Forbrenningen av alkohol varierer også veldig lite fra person til person.

For rustesting av cannabis derimot, er det største problemet at rusvirkningen ikke har noen forutsigbar påvisningsskala. Ingenting av det som gjelder for alkohol, gjelder for cannabis. Hvis man gir to like tunge personer samme mengde cannabis, vil resultatene i de fleste tilfeller bli helt forskjellige i blodprøvene. Nedbrytningstiden er heller ikke forutsigbar.

Cannabis har en mer subtil virkning og er absolutt ikke i nærheten av alkoholens faregrad i trafikken. Dette underbygges av ulykkesstatistikken, som vist senere i denne artikkelen. Cannabis ødelegger ikke koordinasjonsevne og vurderingsevne.

Selvrapporteringer og observasjoner av cannabisbrukere viser en psykologisk effekt som er stikk motsatt av alkohol, som gjør en til ‘verdensmester’. I cannabisrus øker selvkritiske tanker. For sterk selvkritikk kan gå ut over besluttsomheten, men det er i andre enden av skalaen sammenlignet med alkohol. Det virker ikke som om de som aldri har prøvd cannabis har fått dette med seg.

Et av kravene for å dømmes til straff, er at straffeskyld er bevist utover enhver rimelig tvil. Det hjelper ikke om Stortinget har sagt at man kan bruke faste grenser, når disse ikke bygger på vitenskaplige bevis. Det er en grunn til at Stortinget og domstolene er atskilt etter maktfordelingsprinsippet. Hvis Stortinget vedtar lover som ikke lar seg gjennomføre fordi de strider mot grunnlov og menneskerettigheter og fører til justismord, er det domstolenes plikt å instruere Stortinget til å komme opp med noe bedre.

Et annet krav er at man må kunne vite på forhånd at det man gjør er ulovlig. Når folk blir straffet selv om de ikke har visst at der var rester av THC i kroppen en uke etter inntak, da har retten brutt loven.

Man setter faktisk en toksikolog som tror at påvisning av THC i blodet innebærer påvirkning i trafikkfarlig forstand, til å vurdere faste grenser og har ingen nevropsykolog med i gruppen. Jeg har selv lyttet til Mørlands sakkyndigevitnemål i retten, hvor han sammenligner THC-utslag på blodprøve tatt mange dager etter inntak, med promillemålinger mellom 0,2 og 0,5.

Mørland sier at på samme måte som ved promille mellom 0,2 og 0,5, som ikke betyr at man er påvirket, må brukere av andre stoffer godta at man har nulltoleranse for rus i trafikken. Men han hopper bukk over at det er meget enkelt å beregne cirka alkoholpromille ut ifra inntak. Det er umulig med cannabis. Dermed ryker forutsetningen om å behandle dette likt. Det finnes ingen forholdsmessighet i å si at hvis du drikker øl om kvelden, kan du kjøre bil dagen etter; men hvis du har røykt hasj, må du la bilen stå i 14 dager.

Mørland har jo selv bidratt i et forskningsprosjekt i toksikologisporet med ulykkesstatistikk. De laget en tabell bygget på statistikk over dødsulykker i en periode på 7 år. Alle ulykkene er forårsaket av bilfører. Totalt døde 508 personer, 97 hadde bare alkohol i blodet, 7 hadde bare cannabis. Tabellen forteller også at hele 210 hadde ett eller flere rusmidler i blodet. 298 hadde ingen rusmidler i blodet. I siste kolonne ser man resultatet av veikant-undersøkelser som viser at man finner cannabis i ca. 0,5% av prøvene, mens alkohol over 0,2 promille bare finnes i ca.

0,2%. Man finner altså cannabis i mer enn dobbelt så mange tilfeldige prøver i forhold til alkohol. Likevel dør mer enn 10 ganger så mange i trafikken med ulovlig alkoholpromille.

Hans egen undersøkelse illustrerer altså godt forskjellen i farepotensiale for alkohol og cannabis og hvor man må sette inn støtet for å bedre trafikksikkerheten. Statistikken hans viser at bilførere med cannabis i blodet ikke ligger langt over bilførere som ikke har noen substanser i blodet, når det gjelder ulykkesrisiko. 

Lover i Norge skal være forholdsmessige, skal stå i forhold til hverandre og må ha klare formål og begrunnelser. Det finnes intet grunnlag for å si at cannabis er en større trafikkrisiko enn alkohol, tvert imot. Ulykkesstatistikken viser at man sliter med å bevise reell trafikkfare, selv om jeg ikke betviler at den er der. Den er bare moderat i motsetning til alkohol. Der er derfor ingen grunn til å behandle cannabisbrukere strengere enn alkoholbrukere, og det er en skandale om man ikke raskt finner en pålitelig testmetode. Blodprøve må kombineres med kognitiv test, gjerne med test av korttidsminnet, som blir sterkt svekket i den akutte rusfasen. Sammen med utslag for blodverdier atskillig høyere enn i dag, kan man slik påvise påvirkning.