Kategori: Uncategorized

Skrevet av Bjørn Dahl, nestleder Normal Bergen

En arbeidsgruppe ble i 2007 oppnevnt for å sette faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol som et ledd i oppfølgingen av rapporten ‘Forslag til tiltak mot kjøring av motorvogn under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol’ jf. St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) kap. 5.5 med oppgave å utrede forslag om endringer i vegtrafikkloven.(s.128)

Utrolig nok hadde utvalget kun én medisiner, Jørg Mørland, selv om blodverdier som målestokk på ruspåvirkning først og fremst er et medisinsk problem. Der var 2 fra Samferdselsdep., 3 fra Justis- og politidep., 2 politiinspektører og 1 fra Folkehelseinstituttet.

Jørg Mørland er farmakolog og toksikolog. Hans fagfelt er først og fremst fysiske virkninger av giftstoffer og medisiner som f.eks. halveringstider for nedbrytning eller utskilling av et alkaloid i kroppen. Mens for å analysere de kognitive virkningene trengs en nevropsykolog.

Det finnes ingen konsensus om at blodprøver her har verdi som bevis. Vitenskapen sier nei. Og det er mildt sagt utrolig at den nye rådgivningsgruppen som kom med sitt forslag i 2010 i referanse nr. 112, har vedlagt et av de grundigste forskningsprosjektene som noen gang er utført på oppdrag fra NHTSA, USA, uten å bemerke at konklusjonen er at blodprøver er ubrukelige. Forskningsrapporten kom allerede i 1993, og konklusjonen er klar: «One of the program’s objectives was to determine whether it is possible to predict driving impairment by plasma concentrations of THC and/or it’s metabolite THC-COOH in single samples. The answer is very clear: it is not».

NHTSAs rapport er bare én i en lang rekke som bekrefter dette. Her er noen av dem: The failings of per se limits to detect cannabis-induced driving impairment: Results from a simulated driving study , Driving Under the Influence of Cannabis: Impact of Combining Toxicology Testing with Field Sobriety Tests , «Residual blood THC levels in frequent cannabis users after over four hours of abstinence: A systematic review.» , Strengths and limitations of two cannabis-impaired driving detection methods: a review of the literature . Jeg finner ingen som imøtegår disse forskningsresultatene på noen måte.

Fordi kurven for alkoholpromille samsvarer med kurven for grad av beruselse, er det her lett å sette en straffbarhetsgrense: Har man 1,5 i promille, vil en mann med middels kroppsvekt normalt ha 0 i promille etter 10 timer. Dette er allment kjent og derfor juridisk bindende for bilføreren, fordi man burde visst. Forbrenningen av alkohol varierer også veldig lite fra person til person.

For rustesting av cannabis derimot, er det største problemet at rusvirkningen ikke har noen forutsigbar påvisningsskala. Ingenting av det som gjelder for alkohol, gjelder for cannabis. Hvis man gir to like tunge personer samme mengde cannabis, vil resultatene i de fleste tilfeller bli helt forskjellige i blodprøvene. Nedbrytningstiden er heller ikke forutsigbar.

Cannabis har en mer subtil virkning og er absolutt ikke i nærheten av alkoholens faregrad i trafikken. Dette underbygges av ulykkesstatistikken, som vist senere i denne artikkelen. Cannabis ødelegger ikke koordinasjonsevne og vurderingsevne.

Selvrapporteringer og observasjoner av cannabisbrukere viser en psykologisk effekt som er stikk motsatt av alkohol, som gjør en til ‘verdensmester’. I cannabisrus øker selvkritiske tanker. For sterk selvkritikk kan gå ut over besluttsomheten, men det er i andre enden av skalaen sammenlignet med alkohol. Det virker ikke som om de som aldri har prøvd cannabis har fått dette med seg.

Et av kravene for å dømmes til straff, er at straffeskyld er bevist utover enhver rimelig tvil. Det hjelper ikke om Stortinget har sagt at man kan bruke faste grenser, når disse ikke bygger på vitenskaplige bevis. Det er en grunn til at Stortinget og domstolene er atskilt etter maktfordelingsprinsippet. Hvis Stortinget vedtar lover som ikke lar seg gjennomføre fordi de strider mot grunnlov og menneskerettigheter og fører til justismord, er det domstolenes plikt å instruere Stortinget til å komme opp med noe bedre.

Et annet krav er at man må kunne vite på forhånd at det man gjør er ulovlig. Når folk blir straffet selv om de ikke har visst at der var rester av THC i kroppen en uke etter inntak, da har retten brutt loven.

Man setter faktisk en toksikolog som tror at påvisning av THC i blodet innebærer påvirkning i trafikkfarlig forstand, til å vurdere faste grenser og har ingen nevropsykolog med i gruppen. Jeg har selv lyttet til Mørlands sakkyndigevitnemål i retten, hvor han sammenligner THC-utslag på blodprøve tatt mange dager etter inntak, med promillemålinger mellom 0,2 og 0,5.

Mørland sier at på samme måte som ved promille mellom 0,2 og 0,5, som ikke betyr at man er påvirket, må brukere av andre stoffer godta at man har nulltoleranse for rus i trafikken. Men han hopper bukk over at det er meget enkelt å beregne cirka alkoholpromille ut ifra inntak. Det er umulig med cannabis. Dermed ryker forutsetningen om å behandle dette likt. Det finnes ingen forholdsmessighet i å si at hvis du drikker øl om kvelden, kan du kjøre bil dagen etter; men hvis du har røykt hasj, må du la bilen stå i 14 dager.

Mørland har jo selv bidratt i et forskningsprosjekt i toksikologisporet med ulykkesstatistikk. De laget en tabell bygget på statistikk over dødsulykker i en periode på 7 år. Alle ulykkene er forårsaket av bilfører. Totalt døde 508 personer, 97 hadde bare alkohol i blodet, 7 hadde bare cannabis. Tabellen forteller også at hele 210 hadde ett eller flere rusmidler i blodet. 298 hadde ingen rusmidler i blodet. I siste kolonne ser man resultatet av veikant-undersøkelser som viser at man finner cannabis i ca. 0,5% av prøvene, mens alkohol over 0,2 promille bare finnes i ca.

0,2%. Man finner altså cannabis i mer enn dobbelt så mange tilfeldige prøver i forhold til alkohol. Likevel dør mer enn 10 ganger så mange i trafikken med ulovlig alkoholpromille.

Hans egen undersøkelse illustrerer altså godt forskjellen i farepotensiale for alkohol og cannabis og hvor man må sette inn støtet for å bedre trafikksikkerheten. Statistikken hans viser at bilførere med cannabis i blodet ikke ligger langt over bilførere som ikke har noen substanser i blodet, når det gjelder ulykkesrisiko. 

Lover i Norge skal være forholdsmessige, skal stå i forhold til hverandre og må ha klare formål og begrunnelser. Det finnes intet grunnlag for å si at cannabis er en større trafikkrisiko enn alkohol, tvert imot. Ulykkesstatistikken viser at man sliter med å bevise reell trafikkfare, selv om jeg ikke betviler at den er der. Den er bare moderat i motsetning til alkohol. Der er derfor ingen grunn til å behandle cannabisbrukere strengere enn alkoholbrukere, og det er en skandale om man ikke raskt finner en pålitelig testmetode. Blodprøve må kombineres med kognitiv test, gjerne med test av korttidsminnet, som blir sterkt svekket i den akutte rusfasen. Sammen med utslag for blodverdier atskillig høyere enn i dag, kan man slik påvise påvirkning.

Da jeg var 18 år satt jeg bakpå motorsykkelen til barndomsvennen min. Farten var altfor høy, og før noen visste ordet av det havnet vi i en alvorlig ulykke. Vennen min døde momentant og jeg falt i koma. Jeg fikk hodeskade, indre skader og den ene armen ble lam. Jeg har i dag kommet meg ganske godt videre fra den fatale dagen, men jeg har fått senskader i form av nervesmerter i armen som ikke virker. Det kan sammenlignes med brennende og skjærende nålestikk. Noen ganger kjennes det ut som hele armen ligger i kokende vann.

Skrevet av Tone Knudsen

I min søken på noe som tar bort smertene, har veien vært lang. Jeg har prøvd det meste. Smertestillende piller som inneholder morfin, som legen må skrive ut på resept, samt fysioterapi som jeg går til fast for et minimum av behandling og vedlikehold. Jeg har prøvd strømmaskin mot nervesmertene, magnetiske arm-bånd, kremer/oljer, håndspåleggelse av healere – ja, you name it. Jeg vet at alle har hatt de beste intensjoner, men ingenting har klart å gjøre meg smertefri. Smerte er en opplevelse i hjernen. Det viser forskningen. Nervene i mitt tilfelle sender feil signaler til hjernen, som igjen gir seg utslag i form av smerter.

En bieffekt når du lever med smerter er at hverdagslivet blir ganske annerledes. En særlig sosial person klarer jeg ikke være, fordi smerten tar alt fokuset. Jeg trekker opp skuldrene, en automatisk refleks for å dempe på smertene og jeg puster dårligere, som også skjer automatisk for å holde det intense ubehaget unna. Dette fører til vond nakke, vonde skuldre og hodepine. Jeg blir også veldig tung i kroppen. Å bære armen er i seg selv også ganske tungt. Hverdagen min kan bestå av mange timer i sengen i et mørkt rom. Det er en form for migrene kroppen min har reagert med. Ingen av disse tilstandene hadde jeg før ulykken.

For mange vil nok cannabis fortsatt assosieres med en illegal rusnytelse; en substans man bruker for å flykte unna hverdagen. Men nyere forskning på dette feltet viser en helt annen sannhet. Per-soner med ADD og ADHD, Alzheimers, Parkinson, kroniske smerter som nerves-merter, MS, kramper ved premenstruelt syndrom, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, kramper ved epilepsi og tourettes syndrom har alle fått påvist bedring etter å ha brukt cannabis. Migrene, grønn stær og visse krefttyper sies det også at cannabis kan hjelpe mot. Disse positive reaksjonene jeg beskriver, er det også andre brukere av cannabis eller medisinsk cannabis som opplever.

Hamp er i familie med cannabis og har vært brukt av mennesker i over 10 000 år. Det er en robust og slitesterk plante. Viktige områder der hamp har nyttiggjort seg er i tekstiler, mat og medisin. Life Coach og terapeut John Opsahl skriver i boken SUPERMAT om Hamp: ”Frøene har et bredt sammensatt næringsinnhold. De inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber, har alle de essensielle aminosyrene og er rike på flerumettede fettsyrer” ” Frøene har over 20 % uløselig fiber, som betyr at den er særlig gunstig for fordøy-elsen, blodsukkeret og vektregulering, og kan forebygge ulike livsstilsykdommer”. Han skriver at hampfrø fra mathamp inneholder svært lite av den psykoaktive komponenten i marihuana THC, så det er viktig å få fram. Jeg vil bare belyse de viktige egenskapene som finnes i cannabisfamilien. Videre skriver han: ”Frøet til hampplanten inneholder den mest balanserte oljen vi kjenner til i dag.” ”Omega 6-fettsyren gammalinolensyre (GLA) er en viktig fettsyre som kroppen trenger til flere formål. GLA inngår både som byggekloss for å lage de langkjede fettsyrene som er nødvendig for hjernen og nervesystemet og for å lage signal-stoffer som virker betennelseshemmende, sykdomsforebyggende og balanserende på immunsystemet”. ”Produkter av hampplanten kalles ofte naturens perfekte føde for menneske-kroppen.” Når så mange bra verdier finnes i canna-bisfamilien er det ikke rart at cannabis blir brukt som medisin. SÅ HVILKE TYPER MEDISINSK CANNABIS FINNES DET? CBD er en olje du skal dryppe under tun-gen. I Sverige selges denne oljen lovlig på helsekosten. CBD-olje inneholder ingen psykoaktive stoffer og har flere farma-kologiske egenskaper.CBD inneholder ikke CB1-reseptorer som det finnes naturlig av i hjernen. Det er den-ne CB1-reseptorens reaksjon med THC som gjør at du får en rus. Så du blir ikke ”høy” av CBD siden CB1-reseptoren ikke finnes.

Sativex har vært lovlig i Norge siden 2012. Det er i hovedsak MS-pasienter som får tilbud om denne medisinen. Sativex er en munnspray som inneholder to ek-strakter fra cannabisplanten, THC og CBD. Medisinen sprayes under tungen og i munnhulen. I 2015 var det 340 personer i Norge som fikk Sativex.

Bedrocan er et Nederlandsk firma som framstiller medisinsk cannabis, altså marihuana. De er den største produsenten i verden med lengst erfaring innen fram-stilling av medisinsk cannabis. De fører en sterk kontroll over firmaet, og er en meget seriøs bedrift. Bedrocan produserer fem forskjellige typer medisinsk cannabis med ulikt vir-kestoff. Man inntar stoffet i en såkalt vaporizers. Bedrocan har vært tillatt i Norge siden november 2016. Effekten av medisinsk cannabis kan blant annet være en mer aktiv hjerne, viser en pilotstudie gjort i Nord-Amerika.Studiet ble lagt fram tidligere i år i det danske magasinet ”Vitenskab”. Hjerne-skanninger viste at forsøkspersonene hadde mer aktivitet i pannelappen – det området i hjernen som henger sammen med kognisjon, reflektert handling og forståelse. Da hadde de tatt medisinsk cannabis i tre måneder. Forsøksgruppen sa også at de følte seg bedre, hadde min-dre smerter og tenkte klarere. VG skrev i sommer om en jente på 1 år med kraftige epilepsianfall grunnet en sykdom. Familien hadde forsøkt alt av medisiner og det var ingenting som hjalp. Tilslutt fikk de råd om å prøve ut CBD-olje. De kjørte bilen over til Sverige og kjøpte den anbefalte oljen. Etter å ha brukt CBD fikk jenta endelig ro fra de hyppige anfallene og familien var overlykkelig. Dessverre dukket politiet opp på døren til den lille familien og tok med seg alt. Det må sies at i denne noe triste historien, endte det litt godt. Familien forklarte ovenfor politiet at det kunne være veldig uheldig å bråstoppe med CBD og de fikk tilbake en flaske for å trappe ned. Der jeg bor var de på apoteket så greie at de skrev ut de rettighetene jeg som smertepasient har, når det gjelder kravene til medisinsk cannabis. Det er Statens legemiddelverk som har gitt ut infor-masjonen. Jeg siterer: «En liten gruppe alvorlig syke pasienter kan ha nytte av behandling med medisinsk cannabis. Innenfor dagens regelverk er det allerede åpning for bru-ken. Dette kan for eksempel gjelde pa-sienter med alvorlig kreftsykdom eller pasienter med sterke smerter som ikke får tilstrekkelig lindring av godkjente legemidler».

For min egen del har jeg søkt om bedrocan via fastlegen og en spesialist.Jeg ser virkelig fram til å begynne med medisinsk cannabis, og troen er stor på at jeg vil få søknaden innvilget. Jeg tror livet mitt da vil bli ganske annerledes. Da kan jeg endelig få et overskudd og glede i hverdagen, og mest av alt slippe å bli dårlig. Jeg har også blitt spurt om å være med i en undersøkelse på Ullevål Sykehus der de skal måle hvordan jeg reagerer på medisinsk cannabis, fordi det ikke er gjort noen studier på bruken i Norge. Jeg håper å være en brobygger og hjelp for andre med smerter, eller de som har fått livs-kvaliteten redusert av annet. NB: Før bruk av cannabis, medisinsk ca-nnabis, hampolje eller hampfrø må man rådføre seg med fastlegen.

Normal Norges innspill til Budsjettkapittel 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Forslaget om mindre øremerking og mer søknadsbasert tilskudd er positivt og kan bidra til å sikre bedre likebehandling av de idéelle organisasjonene på rusfeltet. Vi er derimot bekymret for at den foreslåtte reduksjonen på 40,6 millioner i tilskudd til frivillige og idéelle organisasjoner skal føre til driftskutt som særlig vil gå utover de minste organisasjonene og dermed til at enkelte stemmer og brukergrupper ikke blir hørt i saker som angår dem. Finansiering av sivilsamfunnet er essensielt for å oppfylle de ulike brukergruppenes demokratiske rettigheter. Ved en reduksjon som denne er det desto mer viktig med tiltak som sikrer best mulig utnyttelse av tilskuddsmidlene. Et slikt tiltak, som kan bidra til å sikre særlig de mindre organisasjonene en viss form for forutsigbarhet, ville vært å åpne opp for lengre tilskuddsperioder. Mulighet for å få innvilget tilskudd for tre år av gangen, i motsetning til ett år, vil i større grad gjøre det mulig for organisasjonene å planlegge langsiktig. Det vil gi mer forutsigbarhet og trygghet for ansatte, medlemmer og brukere.

Normal Norge er en av de mindre organisasjonene på rusfeltet, med to deltidsansatte. Begge i midlertidige stillinger. Samtidig representerer vi den største gruppen brukere av illegale rusmidler og er den eneste organisasjonen på rusfeltet som utelukkende løfter denne gruppens problemstillinger. Dagens system fratar oss blant annet muligheten til å tilby faste ansettelser fordi vi ikke kan tenke langsiktig. Flere ganger har vi måttet permittere ansatte i vårhalvåret i påvente av utbetaling av driftstilskudd. Utbetaling av driftstilskudd har de årene vi har vært tilskuddsmottakere (siden 2016) blitt utbetalt tidligst i begynnelsen av april, en gang så sent som i september. I år kom utbetalingen i juni. Konsekvensene er at vi må bygge ned driften frem mot sommeren, for så å reetablere oss igjen hver sommer/høst. Vi ønsker å være en trygg og forutsigbar arbeidsgiver for våre ansatte og vi ønsker å være til stede for og å kunne tilby våre brukere aktiviteter, råd, veiledning og støtte hele året. For å kunne oppnå dette trenger vi en større grad av økonomisk forutsigbarhet. Det er uholdbart at man deler av året skal være avhengig av frivillig innsats for å kunne opprettholde helt essensielle driftsfunksjoner. Ressursene som går med til dette går utover brukergruppen vi er satt til å bistå og representere. Vi ønsker å bruke mest mulig ressurser på å ivareta brukergruppen, for å klare dette trenger vi forutsigbarhet.

Dersom tilskuddsordningene ikke klarer å gi denne forutsigbarheten til de små organisasjonene som ikke besitter store egenkapitaler vil det bety at viktige stemmer ikke blir hørt og at enkelte brukergrupper ikke blir representert i utforming av politikk. Dette er dårlig utnyttelse av økonomiske bevilgninger og et demokratisk problem.

Den 10. mars i år arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet høring i Bergen. Formålet var å motta innspill til neste folkehelsemelding. Styreleder i Normal Bergen og styremedlem i Normal Norge Anne-Pia Lystrup holdt følgende innlegg på vegne av Normal Bergen:

NORMAL Bergen er en idéell bruker- og interesseorganisasjon på rusfeltet som jobber for en evidensbasert
regulering av cannabis og bekjempelse av stigmatiseringen av cannabisbrukere i
Norge.

Det var en enorm skuffelse da rusreformen, vår tids viktigste sosialpolitiske reform,
ble nedstemt. Forskning tyder på at straff, og påfølgende stigmatisering, ikke har en
forebyggende effekt på rusbruk, snarere tvert imot. En avkriminalisering av alle
rusmidler til egen bruk, for alle, vil være det viktigste skadeforebyggende tiltaket vi
kan innføre på rusfeltet.

Et annet viktig skadeforebyggende tiltak vil være å legalisere og regulere cannabis.
Cannabis er det mest brukte rusmiddelet i Norge, etter tobakk og alkohol. Hver fjerde
nordmann i aldersgruppen 16-64 år har prøvd cannabis minst en gang. Det vil si at det
er minimum ca 860 000 kriminelle personer i Norge i dag. Og bruken fortsetter bare å
øke. Disse tallene viser at forbudspolitikken, slik den er i dag, ikke har hatt en
forebyggende effekt på cannabisbruk.

Paradokset her er at det farligste ved cannabis er nettopp forbudet. Den
gjennomsnittlige cannabisbruker her til lands aner egentlig ikke hva hen putter i
kroppen sin, da cannabis må kjøpes på det sorte markedet. Kriminelle miljøer tjener
store penger på å omsette cannabis, penger som ved statlig regulering ville komme
landets borgere til gode, i stedet for å finansiere kriminelle nettverk.

Ved regulert omsetning av cannabis vil vi kunne kontrollere både innhold og
styrkegrad, som vil gjøre bruk av cannabis langt tryggere, og redusere faren for
uønskede skadevirkninger. Vi vil også kunne innføre aldersgrenser for bruk
Vi er nødt til å anerkjenne at cannabis er kommet for å bli i vårt samfunn. Vi har hatt
stor suksess med regulering av alkohol og det samme kan vi gjøre med cannabis.
De fleste cannabisbrukere er helt vanlige folk med helt vanlige liv.
Men vi vet at storforbrukere av cannabis ofte bruker stoffet for å selvmedisinere, mot
tilstander som søvnløshet, smerter og PTSD, for å nevne noe. Ved å gjøre medisinsk
cannabis mer tilgjengelig for norske pasienter vil vi kunne få disse brukerne ut fra det
svarte markedet og over på lovlige, regulerte medisiner, tilpasset deres helsetilstand.
Disse menneskene kan vi altså hjelpe uten å endre dagens straffelov.

Normal sendte inn følgende innspill i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022.

Normal Norge vil oppfordre komiteen til å i større grad sikre en balanse mellom de ulike

ideologiske synspunktene på rusfeltet. Vi mener dette vil bidra til en større bredde på feltet

hvor ulike synspunkter og perspektiver får like muligheter til å fremmes. En bred debatt er en

forutsetning for å komme frem til gode løsninger som til slutt vil komme brukere og

medlemmer av de ulike organisasjonene og tiltakene på rusfeltet til gode.

Vi registrerer at en større andel av organisasjonene på rusfeltet foreslås som mottakere av

øremerkede midler gjennom ordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats.

Øremerkingen vil gi en større andel organisasjoner økt forutsigbarhet og mulighet til

langsiktig planlegging av aktiviteter. Dette er bra. Ulempen med en slik ordning kan være et

mindre dynamisk rusfelt da dette i praksis betyr at en stor andel av midlene allerede er bundet

opp mot store og allerede veletablerte organisasjoner. Det blir vanskeligere for de mindre eller

for nye organisasjoner å få innvilget tilskudd til drift. En løsning kan være å øke potten for

driftstilskudd til brukerorganisasjonene. Innvilgelse av tilskudd til drift for mer enn et år av

gangen kan også være en løsning som i større grad vil gi økt forutsigbarhet og mulighet til

mer langsiktig planlegging for organisasjonene. 

Vi oppfatter terskelen for å bli ansett som førstegangsmottakere av tilskudd som høy. For å

sikre nye og mindre organisasjoner mulighet til å etablere seg kan en løsning kan være å

opprette et eget etableringstilskudd for nyetablerte organisasjoner.

Dersom midler skal øremerkes er det viktig at komiteen sikrer øremerking til organisasjoner

med ulike ideologiske profiler for på den måten sikre representasjon fra et bredt spekter av det

sivile samfunn. For å sikre en bedre representasjon fra bredden i sivilsamfunnet er det viktig å

utforme ordninger som ikke favoriserer de store og etablerte organisasjonene. Økt

forutsigbarhet vil gjøre de små og nyetablerte organisasjonene i større grad i stand til å

planlegge langsiktig og å gi en større grad av trygghet og forutsigbarhet til sine ansatte,

frivillige, brukere og medlemmer. Det vil igjen sikre en bredere representasjon i de politiske

prosessene.

Normal har hatt årsmøte 26.05.21, der vi har valgt et nytt styre.

Andre Nilsen fortsetter som styreleder.

Ester Nafstad velges som nestleder.

Rita Jonyer, Karl Nafstad og Line Bliksås er gjenvalgt som styremedlem.

I tillegg får vi to nye styremedlemmer, Nikolai Refshal og Anne-Pia Lystrup.

Nikolai har hatt flere verv og til og med jobbet med politikk på et daglig basis. Han er 26 år og jobber som elektrikerlærling.

Anne-Pia Lystrup har vært aktiv i Normal Bergen i flere år og er i dag leder for lokallaget. Hun er psykologistudent på Universitet i Bergen, og jobber som Erfaringskonsulent på Sandviken sykehus.

Vi gleder oss til å samarbeide!

Ester Nafstad representerte Normal Norge i Stortingets høring om Regjeringens forslag til rusreform den 16. mars 2021 og leverte følgende innspill på vegne av organisasjonen.

Normal Norge støtter Regjeringens forslag til rusreform og prinsippet om å flytte oppfølging for bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsesektoren. Vi ønsker allikevel å kommentere forslaget og utspill som har kommet i etterkant av fremleggelsen av proposisjonen. Punktene vi konkret vil kommentere handler om foreslåtte terskelverdier, straff for rekreasjonsbruker og deling av rusmiddel, i denne sammenheng spesielt deling av cannabis, samt det foreslåtte gebyret for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten.

• Vi registrerer at terskelverdiene i forslaget er redusert i forhold til anbefalingen i NOU 2019:26. For cannabis er denne satt til 10 gram. For en som bruker cannabis sporadisk vil 10 gram være nok til flere gangers bruk- Siden cannabis er et rusmiddel hvor toleranse bygges opp over tid vil dette for en person som har hatt et høyt forbruk over tid og som bruker cannabis daglig kun være nok til to til tre dagers bruk i enkelte tilfeller. Paradokset ligger i at personer med et så høyt forbruk vil i mye større grad enn den sporadiske brukeren være i behov for å bli møtt med hjelp i stedenfor straff, allikevel er det denne gruppen som står med valget om å oppsøke et kriminelt miljø flere ganger i uken eller å risikere straff. En løsning kunne vært å øke terskelverdiene for oppbevaring i hjemmet og beholde grensen på 10 gram ved besittelse utendørs. 
• Vi er glade for å se at forslaget fra Regjeringen påpeker vanskelighetene med å skille mellom rekreasjonsbruk og avhengighet og at en avkriminalisering nødvendigvis må omfatte alle brukerne. Rusavhengighet er komplekst og vi kan vanskelig se at ansatte i politiet har den medisinske kunnskapen som kreves å skjønnsmessig avgjøre hvem som skal få hjelp og hvem som skal få straff. Vi er også bekymret for hvordan en slik praksis kan falle dårlig ut for allerede stigmatiserte grupper og  bidra til å opprettholde stigmatisering basert på kjønn, klasse og etnisitet. Vi bør generelt være forsiktig med å straffe mennesker basert på gruppetilhørighet.Forøvrig uttalte en av Norges mest erfarne rusforskere og medlem av rusreformutvalget Sverre Nesvåg på Fagrådets høringskonferanse den 3. Mars i år at det vil være umulig å lage et lovverk som skiller mellom avhengighetsbrukere og rekreasjonsbrukere. På generelt grunnlag vil innføring av et slikt skille bryte med det strafferettslige likhetsprinsippet.
• Vi registrerer også at det ikke er foreslått å slette rulleblad for de som er dømt for bruk og besittelse av illegale rusmidler under de terskelverdiene som nå er foresått avkriminalisert. Det fremlagte lovforslaget handler nettopp om at mennesker som bruker illegale rusmidler ikke lenger skal bli stigmatisert og få begrensede muligheter. Ved å ikke slette tidligere merknader på rullebladet bidrar man til å videreføre den tidligere stigmatiseringen og vi kan ikke se at dette er hensiktsmessig eller i tråd med intensjonene i rusreformen.
• Når det gjelder gebyr for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten er vi bekymret for hvordan dette kan påvirke en person i en allerede vanskelig situasjon på en ytterligere negativ måte. Selv om det åpnes opp for skjønn stiller vi oss undrende til hvem som skal utøve dette skjønnet og på hvilket grunnlag. Vi anbefaler å gå bort fra dette punktet i forslaget og ikke innføre gebyr for manglende oppmøte. Vi bemerker også at et gebyr i seg selv kan oppleves som straff.
• Vi registrerer også at forslaget fra regjeringen legger opp til at deling av rusmidler skal behandles som fortsatt straffbart. Det er derimot ikke spesifisert hva vedkommende i disse tilfellene skal siktes for. Dersom det er overdragelse gjør vi oppmerksom på at dette innebærer en innskjerping av gjeldende praksis og at dette vil ramme brukere. Vi ber komitteen se nærmere på om dette er i tråd med intensjonene i reformen.
• Aller sist vil vi påpeke at når det gjelder ruskonttrakter for ungdom så har vi erfaring med at unge på ruskontrakt bytter ut bruk av cannabis med bruk av stoffer som er vanskeligere å spore i urinprøver og som har en langt høyere skadeprofil. Vi advarer derfor mot bruk av denne typen kontrakter.