0
kr 0,00

Medisinsk Cannabis som smertestillende?

Medisinsk Cannabis som smertestillende?

Da jeg var 18 år satt jeg bakpå motorsykkelen til barndomsvennen min. Farten var altfor høy, og før noen visste ordet av det havnet vi i en alvorlig ulykke. Vennen min døde momentant og jeg falt i koma. Jeg fikk hodeskade, indre skader og den ene armen ble lam. Jeg har i dag kommet meg ganske godt videre fra den fatale dagen, men jeg har fått senskader i form av nervesmerter i armen som ikke virker. Det kan sammenlignes med brennende og skjærende nålestikk. Noen ganger kjennes det ut som hele armen ligger i kokende vann.

Skrevet av Tone Knudsen

I min søken på noe som tar bort smertene, har veien vært lang. Jeg har prøvd det meste. Smertestillende piller som inneholder morfin, som legen må skrive ut på resept, samt fysioterapi som jeg går til fast for et minimum av behandling og vedlikehold. Jeg har prøvd strømmaskin mot nervesmertene, magnetiske arm-bånd, kremer/oljer, håndspåleggelse av healere – ja, you name it. Jeg vet at alle har hatt de beste intensjoner, men ingenting har klart å gjøre meg smertefri. Smerte er en opplevelse i hjernen. Det viser forskningen. Nervene i mitt tilfelle sender feil signaler til hjernen, som igjen gir seg utslag i form av smerter.

En bieffekt når du lever med smerter er at hverdagslivet blir ganske annerledes. En særlig sosial person klarer jeg ikke være, fordi smerten tar alt fokuset. Jeg trekker opp skuldrene, en automatisk refleks for å dempe på smertene og jeg puster dårligere, som også skjer automatisk for å holde det intense ubehaget unna. Dette fører til vond nakke, vonde skuldre og hodepine. Jeg blir også veldig tung i kroppen. Å bære armen er i seg selv også ganske tungt. Hverdagen min kan bestå av mange timer i sengen i et mørkt rom. Det er en form for migrene kroppen min har reagert med. Ingen av disse tilstandene hadde jeg før ulykken.

For mange vil nok cannabis fortsatt assosieres med en illegal rusnytelse; en substans man bruker for å flykte unna hverdagen. Men nyere forskning på dette feltet viser en helt annen sannhet. Per-soner med ADD og ADHD, Alzheimers, Parkinson, kroniske smerter som nerves-merter, MS, kramper ved premenstruelt syndrom, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, kramper ved epilepsi og tourettes syndrom har alle fått påvist bedring etter å ha brukt cannabis. Migrene, grønn stær og visse krefttyper sies det også at cannabis kan hjelpe mot. Disse positive reaksjonene jeg beskriver, er det også andre brukere av cannabis eller medisinsk cannabis som opplever.

Hamp er i familie med cannabis og har vært brukt av mennesker i over 10 000 år. Det er en robust og slitesterk plante. Viktige områder der hamp har nyttiggjort seg er i tekstiler, mat og medisin. Life Coach og terapeut John Opsahl skriver i boken SUPERMAT om Hamp: ”Frøene har et bredt sammensatt næringsinnhold. De inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber, har alle de essensielle aminosyrene og er rike på flerumettede fettsyrer” ” Frøene har over 20 % uløselig fiber, som betyr at den er særlig gunstig for fordøy-elsen, blodsukkeret og vektregulering, og kan forebygge ulike livsstilsykdommer”. Han skriver at hampfrø fra mathamp inneholder svært lite av den psykoaktive komponenten i marihuana THC, så det er viktig å få fram. Jeg vil bare belyse de viktige egenskapene som finnes i cannabisfamilien. Videre skriver han: ”Frøet til hampplanten inneholder den mest balanserte oljen vi kjenner til i dag.” ”Omega 6-fettsyren gammalinolensyre (GLA) er en viktig fettsyre som kroppen trenger til flere formål. GLA inngår både som byggekloss for å lage de langkjede fettsyrene som er nødvendig for hjernen og nervesystemet og for å lage signal-stoffer som virker betennelseshemmende, sykdomsforebyggende og balanserende på immunsystemet”. ”Produkter av hampplanten kalles ofte naturens perfekte føde for menneske-kroppen.” Når så mange bra verdier finnes i canna-bisfamilien er det ikke rart at cannabis blir brukt som medisin. SÅ HVILKE TYPER MEDISINSK CANNABIS FINNES DET? CBD er en olje du skal dryppe under tun-gen. I Sverige selges denne oljen lovlig på helsekosten. CBD-olje inneholder ingen psykoaktive stoffer og har flere farma-kologiske egenskaper.CBD inneholder ikke CB1-reseptorer som det finnes naturlig av i hjernen. Det er den-ne CB1-reseptorens reaksjon med THC som gjør at du får en rus. Så du blir ikke ”høy” av CBD siden CB1-reseptoren ikke finnes.

Sativex har vært lovlig i Norge siden 2012. Det er i hovedsak MS-pasienter som får tilbud om denne medisinen. Sativex er en munnspray som inneholder to ek-strakter fra cannabisplanten, THC og CBD. Medisinen sprayes under tungen og i munnhulen. I 2015 var det 340 personer i Norge som fikk Sativex.

Bedrocan er et Nederlandsk firma som framstiller medisinsk cannabis, altså marihuana. De er den største produsenten i verden med lengst erfaring innen fram-stilling av medisinsk cannabis. De fører en sterk kontroll over firmaet, og er en meget seriøs bedrift. Bedrocan produserer fem forskjellige typer medisinsk cannabis med ulikt vir-kestoff. Man inntar stoffet i en såkalt vaporizers. Bedrocan har vært tillatt i Norge siden november 2016. Effekten av medisinsk cannabis kan blant annet være en mer aktiv hjerne, viser en pilotstudie gjort i Nord-Amerika.Studiet ble lagt fram tidligere i år i det danske magasinet ”Vitenskab”. Hjerne-skanninger viste at forsøkspersonene hadde mer aktivitet i pannelappen – det området i hjernen som henger sammen med kognisjon, reflektert handling og forståelse. Da hadde de tatt medisinsk cannabis i tre måneder. Forsøksgruppen sa også at de følte seg bedre, hadde min-dre smerter og tenkte klarere. VG skrev i sommer om en jente på 1 år med kraftige epilepsianfall grunnet en sykdom. Familien hadde forsøkt alt av medisiner og det var ingenting som hjalp. Tilslutt fikk de råd om å prøve ut CBD-olje. De kjørte bilen over til Sverige og kjøpte den anbefalte oljen. Etter å ha brukt CBD fikk jenta endelig ro fra de hyppige anfallene og familien var overlykkelig. Dessverre dukket politiet opp på døren til den lille familien og tok med seg alt. Det må sies at i denne noe triste historien, endte det litt godt. Familien forklarte ovenfor politiet at det kunne være veldig uheldig å bråstoppe med CBD og de fikk tilbake en flaske for å trappe ned. Der jeg bor var de på apoteket så greie at de skrev ut de rettighetene jeg som smertepasient har, når det gjelder kravene til medisinsk cannabis. Det er Statens legemiddelverk som har gitt ut infor-masjonen. Jeg siterer: «En liten gruppe alvorlig syke pasienter kan ha nytte av behandling med medisinsk cannabis. Innenfor dagens regelverk er det allerede åpning for bru-ken. Dette kan for eksempel gjelde pa-sienter med alvorlig kreftsykdom eller pasienter med sterke smerter som ikke får tilstrekkelig lindring av godkjente legemidler».

For min egen del har jeg søkt om bedrocan via fastlegen og en spesialist.Jeg ser virkelig fram til å begynne med medisinsk cannabis, og troen er stor på at jeg vil få søknaden innvilget. Jeg tror livet mitt da vil bli ganske annerledes. Da kan jeg endelig få et overskudd og glede i hverdagen, og mest av alt slippe å bli dårlig. Jeg har også blitt spurt om å være med i en undersøkelse på Ullevål Sykehus der de skal måle hvordan jeg reagerer på medisinsk cannabis, fordi det ikke er gjort noen studier på bruken i Norge. Jeg håper å være en brobygger og hjelp for andre med smerter, eller de som har fått livs-kvaliteten redusert av annet. NB: Før bruk av cannabis, medisinsk ca-nnabis, hampolje eller hampfrø må man rådføre seg med fastlegen.

Innspill til Helse- og omsorgskomitéens høring om statsbudsjettet 2023

Innspill til Helse- og omsorgskomitéens høring om statsbudsjettet 2023

Normal Norges innspill til Budsjettkapittel 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Forslaget om mindre øremerking og mer søknadsbasert tilskudd er positivt og kan bidra til å sikre bedre likebehandling av de idéelle organisasjonene på rusfeltet. Vi er derimot bekymret for at den foreslåtte reduksjonen på 40,6 millioner i tilskudd til frivillige og idéelle organisasjoner skal føre til driftskutt som særlig vil gå utover de minste organisasjonene og dermed til at enkelte stemmer og brukergrupper ikke blir hørt i saker som angår dem. Finansiering av sivilsamfunnet er essensielt for å oppfylle de ulike brukergruppenes demokratiske rettigheter. Ved en reduksjon som denne er det desto mer viktig med tiltak som sikrer best mulig utnyttelse av tilskuddsmidlene. Et slikt tiltak, som kan bidra til å sikre særlig de mindre organisasjonene en viss form for forutsigbarhet, ville vært å åpne opp for lengre tilskuddsperioder. Mulighet for å få innvilget tilskudd for tre år av gangen, i motsetning til ett år, vil i større grad gjøre det mulig for organisasjonene å planlegge langsiktig. Det vil gi mer forutsigbarhet og trygghet for ansatte, medlemmer og brukere.

Normal Norge er en av de mindre organisasjonene på rusfeltet, med to deltidsansatte. Begge i midlertidige stillinger. Samtidig representerer vi den største gruppen brukere av illegale rusmidler og er den eneste organisasjonen på rusfeltet som utelukkende løfter denne gruppens problemstillinger. Dagens system fratar oss blant annet muligheten til å tilby faste ansettelser fordi vi ikke kan tenke langsiktig. Flere ganger har vi måttet permittere ansatte i vårhalvåret i påvente av utbetaling av driftstilskudd. Utbetaling av driftstilskudd har de årene vi har vært tilskuddsmottakere (siden 2016) blitt utbetalt tidligst i begynnelsen av april, en gang så sent som i september. I år kom utbetalingen i juni. Konsekvensene er at vi må bygge ned driften frem mot sommeren, for så å reetablere oss igjen hver sommer/høst. Vi ønsker å være en trygg og forutsigbar arbeidsgiver for våre ansatte og vi ønsker å være til stede for og å kunne tilby våre brukere aktiviteter, råd, veiledning og støtte hele året. For å kunne oppnå dette trenger vi en større grad av økonomisk forutsigbarhet. Det er uholdbart at man deler av året skal være avhengig av frivillig innsats for å kunne opprettholde helt essensielle driftsfunksjoner. Ressursene som går med til dette går utover brukergruppen vi er satt til å bistå og representere. Vi ønsker å bruke mest mulig ressurser på å ivareta brukergruppen, for å klare dette trenger vi forutsigbarhet.

Dersom tilskuddsordningene ikke klarer å gi denne forutsigbarheten til de små organisasjonene som ikke besitter store egenkapitaler vil det bety at viktige stemmer ikke blir hørt og at enkelte brukergrupper ikke blir representert i utforming av politikk. Dette er dårlig utnyttelse av økonomiske bevilgninger og et demokratisk problem.

Innspill til Helse- og omsorgsdepartementets folkehelseplan

Innspill til Helse- og omsorgsdepartementets folkehelseplan

Den 10. mars i år arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet høring i Bergen. Formålet var å motta innspill til neste folkehelsemelding. Styreleder i Normal Bergen og styremedlem i Normal Norge Anne-Pia Lystrup holdt følgende innlegg på vegne av Normal Bergen:


NORMAL Bergen er en idéell bruker- og interesseorganisasjon på rusfeltet som jobber for en evidensbasert
regulering av cannabis og bekjempelse av stigmatiseringen av cannabisbrukere i
Norge.


Det var en enorm skuffelse da rusreformen, vår tids viktigste sosialpolitiske reform,
ble nedstemt. Forskning tyder på at straff, og påfølgende stigmatisering, ikke har en
forebyggende effekt på rusbruk, snarere tvert imot. En avkriminalisering av alle
rusmidler til egen bruk, for alle, vil være det viktigste skadeforebyggende tiltaket vi
kan innføre på rusfeltet.


Et annet viktig skadeforebyggende tiltak vil være å legalisere og regulere cannabis.
Cannabis er det mest brukte rusmiddelet i Norge, etter tobakk og alkohol. Hver fjerde
nordmann i aldersgruppen 16-64 år har prøvd cannabis minst en gang. Det vil si at det
er minimum ca 860 000 kriminelle personer i Norge i dag. Og bruken fortsetter bare å
øke. Disse tallene viser at forbudspolitikken, slik den er i dag, ikke har hatt en
forebyggende effekt på cannabisbruk.


Paradokset her er at det farligste ved cannabis er nettopp forbudet. Den
gjennomsnittlige cannabisbruker her til lands aner egentlig ikke hva hen putter i
kroppen sin, da cannabis må kjøpes på det sorte markedet. Kriminelle miljøer tjener
store penger på å omsette cannabis, penger som ved statlig regulering ville komme
landets borgere til gode, i stedet for å finansiere kriminelle nettverk.


Ved regulert omsetning av cannabis vil vi kunne kontrollere både innhold og
styrkegrad, som vil gjøre bruk av cannabis langt tryggere, og redusere faren for
uønskede skadevirkninger. Vi vil også kunne innføre aldersgrenser for bruk
Vi er nødt til å anerkjenne at cannabis er kommet for å bli i vårt samfunn. Vi har hatt
stor suksess med regulering av alkohol og det samme kan vi gjøre med cannabis.
De fleste cannabisbrukere er helt vanlige folk med helt vanlige liv.
Men vi vet at storforbrukere av cannabis ofte bruker stoffet for å selvmedisinere, mot
tilstander som søvnløshet, smerter og PTSD, for å nevne noe. Ved å gjøre medisinsk
cannabis mer tilgjengelig for norske pasienter vil vi kunne få disse brukerne ut fra det
svarte markedet og over på lovlige, regulerte medisiner, tilpasset deres helsetilstand.
Disse menneskene kan vi altså hjelpe uten å endre dagens straffelov.

Innspill fra Normal Norge til høring om Representantforslag om å gjennomføre rusreformen Dokument 8:46 L (2021-2022)

Norges internasjonale forpliktelser tilsier at menneskerettigheter skal legges til grunn i all politikk. Et sentralt prinsipp i et moderne demokratisk samfunn er skadefølgeprinsippet som tilsier at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. Individets frihet og verdighet skal stå sterkt og vi kan ikke straffe mennesker bare for sikkerhets skyld eller for å sende et signal om at vi finner en handling umoralsk. Straff er et tilsiktet onde som bare bør brukes der det er helt nødvendig. Dersom vi skal påføre mennesker dette onde må det ha en klar hensikt og vi må være sikre på at det har den ønskede virkningen.

Dersom det var slik at kriminalisering av rusbrukere førte til mindre bruk, færre rusrelaterte skader og færre ruslidelser kunne det muligens latt seg forsvare. Nå vet vi at årsakene til ruslidelser er mer komplekse. Vi vet at kriminalisering ikke beskytter mot rusrelaterte skader og at kriminalisering øker terskelen for å be om hjelp i akutte livstruende situasjoner hvor illegale rusmidler er en del av det større bildet.

Det har blitt hevdet at vi må fortsette å kriminalisere rusbrukere for å sende et signal om at bruk ikke er ønskelig og for å holde bruk nede blant ungdom. Det har etter hvert blitt publisert mange studier som har sett på effekten avkriminalisering og legalisering av cannabis har på bruksprevalens blant ungdom. Et eksempel, en større metastudie utført av Melchior et al (2019), fant ingen signifikant økning i cannabisbruk blant unge etter hverken avkriminalisering eller legalisering. Regjeringens eget rusreformutvalg fant heller ingen slik sammenheng. Det er altså ingenting som underbygger påstanden om at det finnes en særlig sammenheng mellom generell

kriminalisering av brukere av cannabis og bruksprevalens blant ungdom og unge voksne. Vi oppnår altså ikke det vi sier vi ønsker å oppnå gjennom den fremgangsmåten vi har valgt til nå. Det vi derimot oppnår er utenforskap og stigmatisering av cannabisbrukere.

Det er ikke i tråd med menneskerettighetene å peke ut en gruppe i samfunnet, påføre de et onde og skyve de på utsiden. Menneskerettighetene er der nettopp for å forhindre slik praksis. Som et foregangsland innenfor menneskerettigheter og som det moderne demokratiske samfunnet vi er må vi finne andre måter å forebygge skader knyttet til rusbruk enn å vilkårlig straffe mennesker for handlinger de utfører mot seg selv. Vi må finne løsninger som ivaretar den enkeltes verdighet og grunnleggende rettigheter som mennesker. Vi må finne inkluderende, ikke ekskluderende løsninger.

Vi vet er at straffen rammer ulikt, vi vet at den diskriminerer basert på kjønn, klasse og etnisitet. Etniske minoriteter og unge menn med lavere sosioøkonomisk status kommer aller dårligst ut. I en artikkel nylig publisert i International Journal of Drug Policy (Pedersen, Moffitt, von Soest, 2022), skrevet av blant annet professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, kan vi lese at unge som har foreldre med mer enn fire års høyere utdanning har betydelig lavere risiko for å bli straffet for bruk av illegale rusmidler enn de med foreldre med lavere utdanning.

Bruk av cannabis er utbredt i Norge, en av fire mellom 16 og 64 år oppgir å noen gang å ha brukt cannabis (Kilde: FHI). Cannabis er vanlig i ungdomsmiljøer og for marginalisert og sårbar ungdom blir det ofte en inngangsport til et kriminelt miljø. Cannabis blir en kontaktflate mellom ungdom og et organisert kriminelt miljø. Et miljø hvor man også blir eksponert for andre rusmidler med et langt høyere skadepotensiale enn cannabis. Det er derfor behov for å se på strategier for å separere cannabismarkedet fra markedet for andre illegale rusmidler.

For å redusere skadevirkningene og farene ved å overlate omsetningen av et rusmiddel som er så utbredt til et kriminelt, uregulert marked bør man se på alternative modeller for omsetning av cannabis. Det kan være å tillate dyrkeklubber, også kalt cannabis social clubs, slik man gjør i for eksempel Spania og Sveits, eller vi kan tillate hjemmedyrking av cannabis. Det er også verdt å se på eventuelle fordeler ved å tillate en regulert omsetning av cannabis slik vi ser stadig flere land

gjør, for eksempel Canada og Tyskland. Fordelen med en regulert omsetning er blant annet større kontroll på innhold og styrke, samt økte skatteinntekter, som igjen kan øremerkes til for eksempel rusforebygging. Vi må slutte å late som om cannabis er skadeligere enn det det er og ta inn over oss den globale utviklingen på dette feltet. Vi må klare å ta inn ny kunnskap og forme politikken deretter. Når vi vet at den cannabispolitikken som blir ført skader, både på individ- og samfunnsnivå, da plikter vi å se på alternative løsninger som er i tråd med ny kunnskap, og ikke minst som er i tråd med våre internasjonale menneskerettsforpliktelser.

Melchior et al (2019). Does liberalisation of cannabis policy influence levels of use in adolescents and young adults? A systematic review and meta-analysis. http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2018-025880

Pedersen, W., Mottiff, T., von Soest, T. (2022). Privileged background protects against drug charges: A long-term population-based longitudinal study. International Journal of Drug Policy

Høringsinnspill til forslag til statsbudsjett 2022 (kapitler fordelt på helse- og omsorgskomitéen) fra Normal Norge

Høringsinnspill til forslag til statsbudsjett 2022 (kapitler fordelt på helse- og omsorgskomitéen) fra Normal Norge

Normal sendte inn følgende innspill i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022.

Normal Norge vil oppfordre komiteen til å i større grad sikre en balanse mellom de ulike

ideologiske synspunktene på rusfeltet. Vi mener dette vil bidra til en større bredde på feltet

hvor ulike synspunkter og perspektiver får like muligheter til å fremmes. En bred debatt er en

forutsetning for å komme frem til gode løsninger som til slutt vil komme brukere og

medlemmer av de ulike organisasjonene og tiltakene på rusfeltet til gode.

Vi registrerer at en større andel av organisasjonene på rusfeltet foreslås som mottakere av

øremerkede midler gjennom ordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats.

Øremerkingen vil gi en større andel organisasjoner økt forutsigbarhet og mulighet til

langsiktig planlegging av aktiviteter. Dette er bra. Ulempen med en slik ordning kan være et

mindre dynamisk rusfelt da dette i praksis betyr at en stor andel av midlene allerede er bundet

opp mot store og allerede veletablerte organisasjoner. Det blir vanskeligere for de mindre eller

for nye organisasjoner å få innvilget tilskudd til drift. En løsning kan være å øke potten for

driftstilskudd til brukerorganisasjonene. Innvilgelse av tilskudd til drift for mer enn et år av

gangen kan også være en løsning som i større grad vil gi økt forutsigbarhet og mulighet til

mer langsiktig planlegging for organisasjonene. 

Vi oppfatter terskelen for å bli ansett som førstegangsmottakere av tilskudd som høy. For å

sikre nye og mindre organisasjoner mulighet til å etablere seg kan en løsning kan være å

opprette et eget etableringstilskudd for nyetablerte organisasjoner.

Dersom midler skal øremerkes er det viktig at komiteen sikrer øremerking til organisasjoner

med ulike ideologiske profiler for på den måten sikre representasjon fra et bredt spekter av det

sivile samfunn. For å sikre en bedre representasjon fra bredden i sivilsamfunnet er det viktig å

utforme ordninger som ikke favoriserer de store og etablerte organisasjonene. Økt

forutsigbarhet vil gjøre de små og nyetablerte organisasjonene i større grad i stand til å

planlegge langsiktig og å gi en større grad av trygghet og forutsigbarhet til sine ansatte,

frivillige, brukere og medlemmer. Det vil igjen sikre en bredere representasjon i de politiske

prosessene.

Cannabis og pandemien

I perioden 6. juni til 30. august i år utførte vi en spørreundersøkelse blant våre medlemmer og brukere for å få klarhet i hvorvidt pandemien har påvirket deres livssituasjon. Detaljert data fra undersøkelsen vil bli lagt frem ved et offentlig og åpent tilgjengelig arrangement i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. 11 oktober kl 18.00

 Vi mottok 335 svar. En betydelig overvekt av respondentene var menn mellom atten og førti år. Omtrent halvparten har oppgitt at de er medisinske brukere av cannabis, blant disse oppgir om lag tolv prosent at de har resept på cannabis enten i utlandet eller i Norge. Resten selvmedisinerer. En klar overvekt var enten daglige eller ukentlige brukere før pandemien. 

 Vi ønsket å kartlegge hvorvidt pandemien påvirket bruksmønster og tilgang på cannabis. Svarene vi fikk var varierte. Til tross for at enkeltes bruksmønster og hyppighet av bruk ble endret som følge av pandemien, viser undersøkelsen at en overvekt beholdt det samme bruksmønsteret som tidligere. Over seksti prosent oppgir at tilgangen til cannabis ble begrenset og mange oppgir at de også har brukt andre rusmidler. Opplysningene om begrenset tilgang samsvarer for øvrig med opplysninger i både den offentlige debatten og i de mer uformelle diskusjonene på sosiale medier fra pandemiens begynnelse på vårparten i 2020. Vi vet at pasienter med resept fikk problemer med å hente ut medisin på grunn av reiserestriksjoner og vi vet også at tilgangen til cannabis gikk ned og prisene opp på det illegale cannabismarkedet. 

 Undersøkelsen viser at en klar overvekt av respondentene opplevde en redusert livskvalitet som følge av restriksjonene, mange opplevde også avbrutt behandling for psykiske eller fysiske utfordringer som følge av omorganisering i helsevesenet eller generelle restriksjoner. Den reduserte livskvaliteten ga blant annet utslag i økning av angst, stressnivå og lignende, en liten andel oppgir i tillegg økt bruk av cannabis som konsekvens.

Disse dataene og mer legger vi frem og diskuterer med blant annet lege Andreas Wahl Blomkvist i neste episode av Normalprat mandag 11. oktober. Arrangementet kan følges direkte via vår Facebookside.

Velkommen til nytt styre

Velkommen til nytt styre

Normal har hatt årsmøte 26.05.21, der vi har valgt et nytt styre.

Andre Nilsen fortsetter som styreleder.

Ester Nafstad velges som nestleder.

Rita Jonyer, Karl Nafstad og Line Bliksås er gjenvalgt som styremedlem.

I tillegg får vi to nye styremedlemmer, Nikolai Refshal og Anne-Pia Lystrup.

Nikolai har hatt flere verv og til og med jobbet med politikk på et daglig basis. Han er 26 år og jobber som elektrikerlærling.

Anne-Pia Lystrup har vært aktiv i Normal Bergen i flere år og er i dag leder for lokallaget. Hun er psykologistudent på Universitet i Bergen, og jobber som Erfaringskonsulent på Sandviken sykehus.

Vi gleder oss til å samarbeide!

Høringsinnspill til Regjeringens forslag til rusreform

Høringsinnspill til Regjeringens forslag til rusreform

Ester Nafstad representerte Normal Norge i Stortingets høring om Regjeringens forslag til rusreform den 16. mars 2021 og leverte følgende innspill på vegne av organisasjonen.

Normal Norge støtter Regjeringens forslag til rusreform og prinsippet om å flytte oppfølging for bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsesektoren. Vi ønsker allikevel å kommentere forslaget og utspill som har kommet i etterkant av fremleggelsen av proposisjonen. Punktene vi konkret vil kommentere handler om foreslåtte terskelverdier, straff for rekreasjonsbruker og deling av rusmiddel, i denne sammenheng spesielt deling av cannabis, samt det foreslåtte gebyret for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten.

  • Vi registrerer at terskelverdiene i forslaget er redusert i forhold til anbefalingen i NOU 2019:26. For cannabis er denne satt til 10 gram. For en som bruker cannabis sporadisk vil 10 gram være nok til flere gangers bruk- Siden cannabis er et rusmiddel hvor toleranse bygges opp over tid vil dette for en person som har hatt et høyt forbruk over tid og som bruker cannabis daglig kun være nok til to til tre dagers bruk i enkelte tilfeller. Paradokset ligger i at personer med et så høyt forbruk vil i mye større grad enn den sporadiske brukeren være i behov for å bli møtt med hjelp i stedenfor straff, allikevel er det denne gruppen som står med valget om å oppsøke et kriminelt miljø flere ganger i uken eller å risikere straff. En løsning kunne vært å øke terskelverdiene for oppbevaring i hjemmet og beholde grensen på 10 gram ved besittelse utendørs. 
  • Vi er glade for å se at forslaget fra Regjeringen påpeker vanskelighetene med å skille mellom rekreasjonsbruk og avhengighet og at en avkriminalisering nødvendigvis må omfatte alle brukerne. Rusavhengighet er komplekst og vi kan vanskelig se at ansatte i politiet har den medisinske kunnskapen som kreves å skjønnsmessig avgjøre hvem som skal få hjelp og hvem som skal få straff. Vi er også bekymret for hvordan en slik praksis kan falle dårlig ut for allerede stigmatiserte grupper og  bidra til å opprettholde stigmatisering basert på kjønn, klasse og etnisitet. Vi bør generelt være forsiktig med å straffe mennesker basert på gruppetilhørighet.Forøvrig uttalte en av Norges mest erfarne rusforskere og medlem av rusreformutvalget Sverre Nesvåg på Fagrådets høringskonferanse den 3. Mars i år at det vil være umulig å lage et lovverk som skiller mellom avhengighetsbrukere og rekreasjonsbrukere. På generelt grunnlag vil innføring av et slikt skille bryte med det strafferettslige likhetsprinsippet.
  • Vi registrerer også at det ikke er foreslått å slette rulleblad for de som er dømt for bruk og besittelse av illegale rusmidler under de terskelverdiene som nå er foresått avkriminalisert. Det fremlagte lovforslaget handler nettopp om at mennesker som bruker illegale rusmidler ikke lenger skal bli stigmatisert og få begrensede muligheter. Ved å ikke slette tidligere merknader på rullebladet bidrar man til å videreføre den tidligere stigmatiseringen og vi kan ikke se at dette er hensiktsmessig eller i tråd med intensjonene i rusreformen.
  • Når det gjelder gebyr for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten er vi bekymret for hvordan dette kan påvirke en person i en allerede vanskelig situasjon på en ytterligere negativ måte. Selv om det åpnes opp for skjønn stiller vi oss undrende til hvem som skal utøve dette skjønnet og på hvilket grunnlag. Vi anbefaler å gå bort fra dette punktet i forslaget og ikke innføre gebyr for manglende oppmøte. Vi bemerker også at et gebyr i seg selv kan oppleves som straff.
  • Vi registrerer også at forslaget fra regjeringen legger opp til at deling av rusmidler skal behandles som fortsatt straffbart. Det er derimot ikke spesifisert hva vedkommende i disse tilfellene skal siktes for. Dersom det er overdragelse gjør vi oppmerksom på at dette innebærer en innskjerping av gjeldende praksis og at dette vil ramme brukere. Vi ber komitteen se nærmere på om dette er i tråd med intensjonene i reformen.
  • Aller sist vil vi påpeke at når det gjelder ruskonttrakter for ungdom så har vi erfaring med at unge på ruskontrakt bytter ut bruk av cannabis med bruk av stoffer som er vanskeligere å spore i urinprøver og som har en langt høyere skadeprofil. Vi advarer derfor mot bruk av denne typen kontrakter.

Høringsinnspill, Normal Norge – Melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerhet –

Normal Norge legger stor vekt på negative konsekvenser i private rettigheter på grunn av rapporteringsplikt fra helsepersonell angående bruk av cannabis.

Nåværende juridiske løsninger forstyrrer den enkeltes rett til fri bevegelse betydelig. Førerkortet kan stoppes vilkårlig på grunnlag av vanlige gjetninger og enkeltpersoners synsing. 

Gjeldende juridiske løsninger og rutiner i helsesektoren behandler mennesker som bruker alkohol og cannabis rekreasjonelt tidvis ulikt.

Cannabisbrukere blir behandlet mye strengere av norsk lov. Man antar at all bruk av cannabis alltid forhindret sikker kjøring. Mens de som bruker alkohol beviselig må kjøre under alkoholpåvirkning for å kunne få førerkortet trukket tilbake. Dette skillet har ikke et rasjonelt grunnlag. Vi har en lovfestet snarvei for statlige myndigheter, i prosedyren for å frata førere av kjøretøy, en feil valgt gruppe mennesker.

All avslapping av denne restriktive reguleringen bør mottas positivt. Det er synd at det skjer så sent. Det var først etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg godtok klagen til en mann som fikk førerkortet hans inndratt på grunnlag av disse bestemmelsene.

(https://rett24.no/articles/norsk-forerkortbeslag-opp-i-strasbourg

Imidlertid er et enda viktigere aspekt ved denne strenge juridiske reguleringen; ødeleggelsen av tillitsbåndet mellom pasienten og den som yter medisinsk hjelp. Denne tilliten er grunnlaget for riktig fungerende helsehjelp. Bekjennelse til legen om helseplagene hans, eller det å innrømme sannheten om inntatte psykoaktive stoffer, bør ikke i noen tilfeller automatisk forstyrre andre statlige organer i makten til denne enheten.

På lang sikt kan dette bare føre til utbredt skjul hos pasienter av viktig informasjon om deres helse fra leger, og som en konsekvens, forverring av helsetilstanden i samfunnet.

Det er derfor mye mer sannsynlig at de langsiktige sosiale kostnadene ved denne strenge juridiske reguleringen vil være mye større enn dens fravær. Informasjon om at det ikke er verdt å være ærlig med legen din, kan spre seg raskt i samfunnet. Da vil det gi mange negative og uforutsigbare effekter på folkehelsen.

Derfor bør man etter vår mening ta et skritt videre i denne nye juridiske forskriften og også endre § 21 ved å fjerne fra innholdet punktene 2, 3 og 4, fordi de formulerer vagt og på en måte som åpner for en bred tolkning av unntak fra prinsippet om konfidensialitet fra medisinsk personell. Selv om legene etter endring av loven i den foreslåtte grad ikke ville stoppe sin praksis med å informere om bruk av psykoaktive tiltak av sine pasienter, vil de fortsatt overholde loven, fordi det rettslige grunnlaget for en slik handling lett kan finnes i punktene angitt ovenfor.

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

1.    at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,

2.    at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,

3.    at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,

4.    at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

I Normal Norges vurdering, i vel forstått offentlig og privat interesse, og spesielt på helseområdet, kan bare unntak strengt definert av loven til prinsippet om konfidensialitet for medisinsk personell gi positive resultater.

I mellomtiden har lovgiver uttrykkelig vilje til å forlate disse generelle klausulene og samtidig legge til ytterligere spesifikke bestemmelser som vil gi et enda tydeligere hjemmel for brudd på medisinsk taushetsplikt. det følger direkte av følgende fragment av lovens begrunnelse:

“Helsepersonell har i dag en adgang til å melde fra dersom «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre», jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4. Som nevnt i punkt 3.1 er unntaket snevert, og i alminnelighet vil det være snakk om nødrettsbetraktninger. Dette unntaket vil med andre ord ikke omfatte like mange tilfeller som en spesifikk meldeadgang vil omfatte. Departementet mener derfor at det er behov for en bestemmelse som går noe lenger enn gjeldende regelverk. Bestemmelsen er ikke ment å stille like strenge krav som helsepersonelloven § 23 nr. 4 til hvor stor sannsynligheten må være for at skade vil inntreffe. Se nærmere om dette i punkt 4.2.3. Departementet mener at en meldeadgang vil gi helsepersonell fleksibilitet til å gjøre en faglig vurdering i det enkelte tilfelle om hvorvidt melding vil være formålstjenlig.”

Fra tjenestemannens synspunkt, jo mer juridiske grunnlag for innblanding i retten til personvern og beskyttelse av menneskers helse, desto bedre, fordi når en sak oppstår, vil det alltid være et avsnitt. Imidlertid skal loven høres av alle borgere, ikke embetsmenn, så den må være forståelig og gjennomsiktig. Derfor bør lovgiver avgjøre om han vil regulere medisinsk konfidensialitet og unntak fra det på en generell måte i innholdet i helsepersonelloven. Eller kanskje han ønsker å regulere det i detalj, for eksempel i forhold til personer som utfører bestemte yrker, for eksempel piloter. Imidlertid er det bedre å overføre dette detaljerte regelverket til lovene som regulerer betingelsene for å utføre disse spesifikke yrker. Disse lovene bør omfattende regulere helsekravene for mennesker som ønsker å utøve yrket som operatør av potensielt farlige maskiner for helse og liv for mange mennesker på samme tid, for eksempel en flypilot, skipskaptein. Da vil det være lettere for en person som ønsker å gjøre dette yrket å vite hvilke av rettighetene deres som kan være begrenset på grunn av en høyere sosial interesse. 

I den forklarende notatet til lovforslaget ble yrket som flygeledere med rette påpekt som krever spesielle begrensninger for helsetilstanden.

Når det gjelder dette problemet, vil vi imidlertid også foreslå en omfattende regulering av alle forhold (inkludert helsemessige forhold) for å utøve dette yrket i en egen lov.

Etter vår mening er det ikke familielegen som bør bestemme seg for muligheten for å utføre et slikt spesifikt arbeid, men en lege som spesialiserer seg på å undersøke personer som utfører denne typen yrker.Eventuelle beslutninger om mangelen på helsemuligheter for denne typen yrker, bør bare tas på grunnlag av periodiske undersøkelser av en spesialisert lege. 

Vi forstår at det er viktig å forhindre trafikkskader. Å leve i frykt for straff og diskriminering relatert til cannabisbruk kan imidlertid ha alvorlige konsekvenser for de som allerede sliter med psykiske eller fysiske lidelser.

Å trekke tilbake førerkortet er en form for straff for bare å ta cannabis. Derfor må den løftes. Eventuelle sanksjoner bør gjelde for mennesker som virkelig utgjør en trussel for veitrafikken, nøyaktig under samme forhold som alkoholbrukere.