Forfatter: Normal Norge

Normal Norges innspill til Budsjettkapittel 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Forslaget om mindre øremerking og mer søknadsbasert tilskudd er positivt og kan bidra til å sikre bedre likebehandling av de idéelle organisasjonene på rusfeltet. Vi er derimot bekymret for at den foreslåtte reduksjonen på 40,6 millioner i tilskudd til frivillige og idéelle organisasjoner skal føre til driftskutt som særlig vil gå utover de minste organisasjonene og dermed til at enkelte stemmer og brukergrupper ikke blir hørt i saker som angår dem. Finansiering av sivilsamfunnet er essensielt for å oppfylle de ulike brukergruppenes demokratiske rettigheter. Ved en reduksjon som denne er det desto mer viktig med tiltak som sikrer best mulig utnyttelse av tilskuddsmidlene. Et slikt tiltak, som kan bidra til å sikre særlig de mindre organisasjonene en viss form for forutsigbarhet, ville vært å åpne opp for lengre tilskuddsperioder. Mulighet for å få innvilget tilskudd for tre år av gangen, i motsetning til ett år, vil i større grad gjøre det mulig for organisasjonene å planlegge langsiktig. Det vil gi mer forutsigbarhet og trygghet for ansatte, medlemmer og brukere.

Normal Norge er en av de mindre organisasjonene på rusfeltet, med to deltidsansatte. Begge i midlertidige stillinger. Samtidig representerer vi den største gruppen brukere av illegale rusmidler og er den eneste organisasjonen på rusfeltet som utelukkende løfter denne gruppens problemstillinger. Dagens system fratar oss blant annet muligheten til å tilby faste ansettelser fordi vi ikke kan tenke langsiktig. Flere ganger har vi måttet permittere ansatte i vårhalvåret i påvente av utbetaling av driftstilskudd. Utbetaling av driftstilskudd har de årene vi har vært tilskuddsmottakere (siden 2016) blitt utbetalt tidligst i begynnelsen av april, en gang så sent som i september. I år kom utbetalingen i juni. Konsekvensene er at vi må bygge ned driften frem mot sommeren, for så å reetablere oss igjen hver sommer/høst. Vi ønsker å være en trygg og forutsigbar arbeidsgiver for våre ansatte og vi ønsker å være til stede for og å kunne tilby våre brukere aktiviteter, råd, veiledning og støtte hele året. For å kunne oppnå dette trenger vi en større grad av økonomisk forutsigbarhet. Det er uholdbart at man deler av året skal være avhengig av frivillig innsats for å kunne opprettholde helt essensielle driftsfunksjoner. Ressursene som går med til dette går utover brukergruppen vi er satt til å bistå og representere. Vi ønsker å bruke mest mulig ressurser på å ivareta brukergruppen, for å klare dette trenger vi forutsigbarhet.

Dersom tilskuddsordningene ikke klarer å gi denne forutsigbarheten til de små organisasjonene som ikke besitter store egenkapitaler vil det bety at viktige stemmer ikke blir hørt og at enkelte brukergrupper ikke blir representert i utforming av politikk. Dette er dårlig utnyttelse av økonomiske bevilgninger og et demokratisk problem.

Den 10. mars i år arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet høring i Bergen. Formålet var å motta innspill til neste folkehelsemelding. Styreleder i Normal Bergen og styremedlem i Normal Norge Anne-Pia Lystrup holdt følgende innlegg på vegne av Normal Bergen:

NORMAL Bergen er en idéell bruker- og interesseorganisasjon på rusfeltet som jobber for en evidensbasert
regulering av cannabis og bekjempelse av stigmatiseringen av cannabisbrukere i
Norge.

Det var en enorm skuffelse da rusreformen, vår tids viktigste sosialpolitiske reform,
ble nedstemt. Forskning tyder på at straff, og påfølgende stigmatisering, ikke har en
forebyggende effekt på rusbruk, snarere tvert imot. En avkriminalisering av alle
rusmidler til egen bruk, for alle, vil være det viktigste skadeforebyggende tiltaket vi
kan innføre på rusfeltet.

Et annet viktig skadeforebyggende tiltak vil være å legalisere og regulere cannabis.
Cannabis er det mest brukte rusmiddelet i Norge, etter tobakk og alkohol. Hver fjerde
nordmann i aldersgruppen 16-64 år har prøvd cannabis minst en gang. Det vil si at det
er minimum ca 860 000 kriminelle personer i Norge i dag. Og bruken fortsetter bare å
øke. Disse tallene viser at forbudspolitikken, slik den er i dag, ikke har hatt en
forebyggende effekt på cannabisbruk.

Paradokset her er at det farligste ved cannabis er nettopp forbudet. Den
gjennomsnittlige cannabisbruker her til lands aner egentlig ikke hva hen putter i
kroppen sin, da cannabis må kjøpes på det sorte markedet. Kriminelle miljøer tjener
store penger på å omsette cannabis, penger som ved statlig regulering ville komme
landets borgere til gode, i stedet for å finansiere kriminelle nettverk.

Ved regulert omsetning av cannabis vil vi kunne kontrollere både innhold og
styrkegrad, som vil gjøre bruk av cannabis langt tryggere, og redusere faren for
uønskede skadevirkninger. Vi vil også kunne innføre aldersgrenser for bruk
Vi er nødt til å anerkjenne at cannabis er kommet for å bli i vårt samfunn. Vi har hatt
stor suksess med regulering av alkohol og det samme kan vi gjøre med cannabis.
De fleste cannabisbrukere er helt vanlige folk med helt vanlige liv.
Men vi vet at storforbrukere av cannabis ofte bruker stoffet for å selvmedisinere, mot
tilstander som søvnløshet, smerter og PTSD, for å nevne noe. Ved å gjøre medisinsk
cannabis mer tilgjengelig for norske pasienter vil vi kunne få disse brukerne ut fra det
svarte markedet og over på lovlige, regulerte medisiner, tilpasset deres helsetilstand.
Disse menneskene kan vi altså hjelpe uten å endre dagens straffelov.