0
kr 0,00

Innspill til Helse- og omsorgskomitéens høring om statsbudsjettet 2023

Innspill til Helse- og omsorgskomitéens høring om statsbudsjettet 2023

Normal Norges innspill til Budsjettkapittel 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Forslaget om mindre øremerking og mer søknadsbasert tilskudd er positivt og kan bidra til å sikre bedre likebehandling av de idéelle organisasjonene på rusfeltet. Vi er derimot bekymret for at den foreslåtte reduksjonen på 40,6 millioner i tilskudd til frivillige og idéelle organisasjoner skal føre til driftskutt som særlig vil gå utover de minste organisasjonene og dermed til at enkelte stemmer og brukergrupper ikke blir hørt i saker som angår dem. Finansiering av sivilsamfunnet er essensielt for å oppfylle de ulike brukergruppenes demokratiske rettigheter. Ved en reduksjon som denne er det desto mer viktig med tiltak som sikrer best mulig utnyttelse av tilskuddsmidlene. Et slikt tiltak, som kan bidra til å sikre særlig de mindre organisasjonene en viss form for forutsigbarhet, ville vært å åpne opp for lengre tilskuddsperioder. Mulighet for å få innvilget tilskudd for tre år av gangen, i motsetning til ett år, vil i større grad gjøre det mulig for organisasjonene å planlegge langsiktig. Det vil gi mer forutsigbarhet og trygghet for ansatte, medlemmer og brukere.

Normal Norge er en av de mindre organisasjonene på rusfeltet, med to deltidsansatte. Begge i midlertidige stillinger. Samtidig representerer vi den største gruppen brukere av illegale rusmidler og er den eneste organisasjonen på rusfeltet som utelukkende løfter denne gruppens problemstillinger. Dagens system fratar oss blant annet muligheten til å tilby faste ansettelser fordi vi ikke kan tenke langsiktig. Flere ganger har vi måttet permittere ansatte i vårhalvåret i påvente av utbetaling av driftstilskudd. Utbetaling av driftstilskudd har de årene vi har vært tilskuddsmottakere (siden 2016) blitt utbetalt tidligst i begynnelsen av april, en gang så sent som i september. I år kom utbetalingen i juni. Konsekvensene er at vi må bygge ned driften frem mot sommeren, for så å reetablere oss igjen hver sommer/høst. Vi ønsker å være en trygg og forutsigbar arbeidsgiver for våre ansatte og vi ønsker å være til stede for og å kunne tilby våre brukere aktiviteter, råd, veiledning og støtte hele året. For å kunne oppnå dette trenger vi en større grad av økonomisk forutsigbarhet. Det er uholdbart at man deler av året skal være avhengig av frivillig innsats for å kunne opprettholde helt essensielle driftsfunksjoner. Ressursene som går med til dette går utover brukergruppen vi er satt til å bistå og representere. Vi ønsker å bruke mest mulig ressurser på å ivareta brukergruppen, for å klare dette trenger vi forutsigbarhet.

Dersom tilskuddsordningene ikke klarer å gi denne forutsigbarheten til de små organisasjonene som ikke besitter store egenkapitaler vil det bety at viktige stemmer ikke blir hørt og at enkelte brukergrupper ikke blir representert i utforming av politikk. Dette er dårlig utnyttelse av økonomiske bevilgninger og et demokratisk problem.

Innspill til Helse- og omsorgsdepartementets folkehelseplan

Innspill til Helse- og omsorgsdepartementets folkehelseplan

Den 10. mars i år arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet høring i Bergen. Formålet var å motta innspill til neste folkehelsemelding. Styreleder i Normal Bergen og styremedlem i Normal Norge Anne-Pia Lystrup holdt følgende innlegg på vegne av Normal Bergen:


NORMAL Bergen er en idéell bruker- og interesseorganisasjon på rusfeltet som jobber for en evidensbasert
regulering av cannabis og bekjempelse av stigmatiseringen av cannabisbrukere i
Norge.


Det var en enorm skuffelse da rusreformen, vår tids viktigste sosialpolitiske reform,
ble nedstemt. Forskning tyder på at straff, og påfølgende stigmatisering, ikke har en
forebyggende effekt på rusbruk, snarere tvert imot. En avkriminalisering av alle
rusmidler til egen bruk, for alle, vil være det viktigste skadeforebyggende tiltaket vi
kan innføre på rusfeltet.


Et annet viktig skadeforebyggende tiltak vil være å legalisere og regulere cannabis.
Cannabis er det mest brukte rusmiddelet i Norge, etter tobakk og alkohol. Hver fjerde
nordmann i aldersgruppen 16-64 år har prøvd cannabis minst en gang. Det vil si at det
er minimum ca 860 000 kriminelle personer i Norge i dag. Og bruken fortsetter bare å
øke. Disse tallene viser at forbudspolitikken, slik den er i dag, ikke har hatt en
forebyggende effekt på cannabisbruk.


Paradokset her er at det farligste ved cannabis er nettopp forbudet. Den
gjennomsnittlige cannabisbruker her til lands aner egentlig ikke hva hen putter i
kroppen sin, da cannabis må kjøpes på det sorte markedet. Kriminelle miljøer tjener
store penger på å omsette cannabis, penger som ved statlig regulering ville komme
landets borgere til gode, i stedet for å finansiere kriminelle nettverk.


Ved regulert omsetning av cannabis vil vi kunne kontrollere både innhold og
styrkegrad, som vil gjøre bruk av cannabis langt tryggere, og redusere faren for
uønskede skadevirkninger. Vi vil også kunne innføre aldersgrenser for bruk
Vi er nødt til å anerkjenne at cannabis er kommet for å bli i vårt samfunn. Vi har hatt
stor suksess med regulering av alkohol og det samme kan vi gjøre med cannabis.
De fleste cannabisbrukere er helt vanlige folk med helt vanlige liv.
Men vi vet at storforbrukere av cannabis ofte bruker stoffet for å selvmedisinere, mot
tilstander som søvnløshet, smerter og PTSD, for å nevne noe. Ved å gjøre medisinsk
cannabis mer tilgjengelig for norske pasienter vil vi kunne få disse brukerne ut fra det
svarte markedet og over på lovlige, regulerte medisiner, tilpasset deres helsetilstand.
Disse menneskene kan vi altså hjelpe uten å endre dagens straffelov.

Innspill fra Normal Norge til høring om Representantforslag om å gjennomføre rusreformen Dokument 8:46 L (2021-2022)

Innspill fra Normal Norge til høring om Representantforslag om å gjennomføre rusreformen Dokument 8:46 L (2021-2022)

Norges internasjonale forpliktelser tilsier at menneskerettigheter skal legges til grunn i all politikk. Et sentralt prinsipp i et moderne demokratisk samfunn er skadefølgeprinsippet som tilsier at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. Individets frihet og verdighet skal stå sterkt og vi kan ikke straffe mennesker bare for sikkerhets skyld eller for å sende et signal om at vi finner en handling umoralsk. Straff er et tilsiktet onde som bare bør brukes der det er helt nødvendig. Dersom vi skal påføre mennesker dette onde må det ha en klar hensikt og vi må være sikre på at det har den ønskede virkningen.

Dersom det var slik at kriminalisering av rusbrukere førte til mindre bruk, færre rusrelaterte skader og færre ruslidelser kunne det muligens latt seg forsvare. Nå vet vi at årsakene til ruslidelser er mer komplekse. Vi vet at kriminalisering ikke beskytter mot rusrelaterte skader og at kriminalisering øker terskelen for å be om hjelp i akutte livstruende situasjoner hvor illegale rusmidler er en del av det større bildet.

Det har blitt hevdet at vi må fortsette å kriminalisere rusbrukere for å sende et signal om at bruk ikke er ønskelig og for å holde bruk nede blant ungdom. Det har etter hvert blitt publisert mange studier som har sett på effekten avkriminalisering og legalisering av cannabis har på bruksprevalens blant ungdom. Et eksempel, en større metastudie utført av Melchior et al (2019), fant ingen signifikant økning i cannabisbruk blant unge etter hverken avkriminalisering eller legalisering. Regjeringens eget rusreformutvalg fant heller ingen slik sammenheng. Det er altså ingenting som underbygger påstanden om at det finnes en særlig sammenheng mellom generell

kriminalisering av brukere av cannabis og bruksprevalens blant ungdom og unge voksne. Vi oppnår altså ikke det vi sier vi ønsker å oppnå gjennom den fremgangsmåten vi har valgt til nå. Det vi derimot oppnår er utenforskap og stigmatisering av cannabisbrukere.

Det er ikke i tråd med menneskerettighetene å peke ut en gruppe i samfunnet, påføre de et onde og skyve de på utsiden. Menneskerettighetene er der nettopp for å forhindre slik praksis. Som et foregangsland innenfor menneskerettigheter og som det moderne demokratiske samfunnet vi er må vi finne andre måter å forebygge skader knyttet til rusbruk enn å vilkårlig straffe mennesker for handlinger de utfører mot seg selv. Vi må finne løsninger som ivaretar den enkeltes verdighet og grunnleggende rettigheter som mennesker. Vi må finne inkluderende, ikke ekskluderende løsninger.

Vi vet er at straffen rammer ulikt, vi vet at den diskriminerer basert på kjønn, klasse og etnisitet. Etniske minoriteter og unge menn med lavere sosioøkonomisk status kommer aller dårligst ut. I en artikkel nylig publisert i International Journal of Drug Policy (Pedersen, Moffitt, von Soest, 2022), skrevet av blant annet professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, kan vi lese at unge som har foreldre med mer enn fire års høyere utdanning har betydelig lavere risiko for å bli straffet for bruk av illegale rusmidler enn de med foreldre med lavere utdanning.

Bruk av cannabis er utbredt i Norge, en av fire mellom 16 og 64 år oppgir å noen gang å ha brukt cannabis (Kilde: FHI). Cannabis er vanlig i ungdomsmiljøer og for marginalisert og sårbar ungdom blir det ofte en inngangsport til et kriminelt miljø. Cannabis blir en kontaktflate mellom ungdom og et organisert kriminelt miljø. Et miljø hvor man også blir eksponert for andre rusmidler med et langt høyere skadepotensiale enn cannabis. Det er derfor behov for å se på strategier for å separere cannabismarkedet fra markedet for andre illegale rusmidler.

For å redusere skadevirkningene og farene ved å overlate omsetningen av et rusmiddel som er så utbredt til et kriminelt, uregulert marked bør man se på alternative modeller for omsetning av cannabis. Det kan være å tillate dyrkeklubber, også kalt cannabis social clubs, slik man gjør i for eksempel Spania og Sveits, eller vi kan tillate hjemmedyrking av cannabis. Det er også verdt å se på eventuelle fordeler ved å tillate en regulert omsetning av cannabis slik vi ser stadig flere land

gjør, for eksempel Canada og Tyskland. Fordelen med en regulert omsetning er blant annet større kontroll på innhold og styrke, samt økte skatteinntekter, som igjen kan øremerkes til for eksempel rusforebygging. Vi må slutte å late som om cannabis er skadeligere enn det det er og ta inn over oss den globale utviklingen på dette feltet. Vi må klare å ta inn ny kunnskap og forme politikken deretter. Når vi vet at den cannabispolitikken som blir ført skader, både på individ- og samfunnsnivå, da plikter vi å se på alternative løsninger som er i tråd med ny kunnskap, og ikke minst som er i tråd med våre internasjonale menneskerettsforpliktelser.

Melchior et al (2019). Does liberalisation of cannabis policy influence levels of use in adolescents and young adults? A systematic review and meta-analysis. http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2018-025880

Pedersen, W., Mottiff, T., von Soest, T. (2022). Privileged background protects against drug charges: A long-term population-based longitudinal study. International Journal of Drug Policy