0
kr 0,00

Høringsinnspill til forslag til statsbudsjett 2022 (kapitler fordelt på helse- og omsorgskomitéen) fra Normal Norge

Høringsinnspill til forslag til statsbudsjett 2022 (kapitler fordelt på helse- og omsorgskomitéen) fra Normal Norge

Normal sendte inn følgende innspill i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022.

Normal Norge vil oppfordre komiteen til å i større grad sikre en balanse mellom de ulike

ideologiske synspunktene på rusfeltet. Vi mener dette vil bidra til en større bredde på feltet

hvor ulike synspunkter og perspektiver får like muligheter til å fremmes. En bred debatt er en

forutsetning for å komme frem til gode løsninger som til slutt vil komme brukere og

medlemmer av de ulike organisasjonene og tiltakene på rusfeltet til gode.

Vi registrerer at en større andel av organisasjonene på rusfeltet foreslås som mottakere av

øremerkede midler gjennom ordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats.

Øremerkingen vil gi en større andel organisasjoner økt forutsigbarhet og mulighet til

langsiktig planlegging av aktiviteter. Dette er bra. Ulempen med en slik ordning kan være et

mindre dynamisk rusfelt da dette i praksis betyr at en stor andel av midlene allerede er bundet

opp mot store og allerede veletablerte organisasjoner. Det blir vanskeligere for de mindre eller

for nye organisasjoner å få innvilget tilskudd til drift. En løsning kan være å øke potten for

driftstilskudd til brukerorganisasjonene. Innvilgelse av tilskudd til drift for mer enn et år av

gangen kan også være en løsning som i større grad vil gi økt forutsigbarhet og mulighet til

mer langsiktig planlegging for organisasjonene. 

Vi oppfatter terskelen for å bli ansett som førstegangsmottakere av tilskudd som høy. For å

sikre nye og mindre organisasjoner mulighet til å etablere seg kan en løsning kan være å

opprette et eget etableringstilskudd for nyetablerte organisasjoner.

Dersom midler skal øremerkes er det viktig at komiteen sikrer øremerking til organisasjoner

med ulike ideologiske profiler for på den måten sikre representasjon fra et bredt spekter av det

sivile samfunn. For å sikre en bedre representasjon fra bredden i sivilsamfunnet er det viktig å

utforme ordninger som ikke favoriserer de store og etablerte organisasjonene. Økt

forutsigbarhet vil gjøre de små og nyetablerte organisasjonene i større grad i stand til å

planlegge langsiktig og å gi en større grad av trygghet og forutsigbarhet til sine ansatte,

frivillige, brukere og medlemmer. Det vil igjen sikre en bredere representasjon i de politiske

prosessene.

Cannabis og pandemien

Cannabis og pandemien

I perioden 6. juni til 30. august i år utførte vi en spørreundersøkelse blant våre medlemmer og brukere for å få klarhet i hvorvidt pandemien har påvirket deres livssituasjon. Detaljert data fra undersøkelsen vil bli lagt frem ved et offentlig og åpent tilgjengelig arrangement i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. 11 oktober kl 18.00

 Vi mottok 335 svar. En betydelig overvekt av respondentene var menn mellom atten og førti år. Omtrent halvparten har oppgitt at de er medisinske brukere av cannabis, blant disse oppgir om lag tolv prosent at de har resept på cannabis enten i utlandet eller i Norge. Resten selvmedisinerer. En klar overvekt var enten daglige eller ukentlige brukere før pandemien. 

 Vi ønsket å kartlegge hvorvidt pandemien påvirket bruksmønster og tilgang på cannabis. Svarene vi fikk var varierte. Til tross for at enkeltes bruksmønster og hyppighet av bruk ble endret som følge av pandemien, viser undersøkelsen at en overvekt beholdt det samme bruksmønsteret som tidligere. Over seksti prosent oppgir at tilgangen til cannabis ble begrenset og mange oppgir at de også har brukt andre rusmidler. Opplysningene om begrenset tilgang samsvarer for øvrig med opplysninger i både den offentlige debatten og i de mer uformelle diskusjonene på sosiale medier fra pandemiens begynnelse på vårparten i 2020. Vi vet at pasienter med resept fikk problemer med å hente ut medisin på grunn av reiserestriksjoner og vi vet også at tilgangen til cannabis gikk ned og prisene opp på det illegale cannabismarkedet. 

 Undersøkelsen viser at en klar overvekt av respondentene opplevde en redusert livskvalitet som følge av restriksjonene, mange opplevde også avbrutt behandling for psykiske eller fysiske utfordringer som følge av omorganisering i helsevesenet eller generelle restriksjoner. Den reduserte livskvaliteten ga blant annet utslag i økning av angst, stressnivå og lignende, en liten andel oppgir i tillegg økt bruk av cannabis som konsekvens.

Disse dataene og mer legger vi frem og diskuterer med blant annet lege Andreas Wahl Blomkvist i neste episode av Normalprat mandag 11. oktober. Arrangementet kan følges direkte via vår Facebookside.

Velkommen til nytt styre

Velkommen til nytt styre

Normal har hatt årsmøte 26.05.21, der vi har valgt et nytt styre.

Andre Nilsen fortsetter som styreleder.

Ester Nafstad velges som nestleder.

Rita Jonyer, Karl Nafstad og Line Bliksås er gjenvalgt som styremedlem.

I tillegg får vi to nye styremedlemmer, Nikolai Refshal og Anne-Pia Lystrup.

Nikolai har hatt flere verv og til og med jobbet med politikk på et daglig basis. Han er 26 år og jobber som elektrikerlærling.

Anne-Pia Lystrup har vært aktiv i Normal Bergen i flere år og er i dag leder for lokallaget. Hun er psykologistudent på Universitet i Bergen, og jobber som Erfaringskonsulent på Sandviken sykehus.

Vi gleder oss til å samarbeide!

Høringsinnspill til Regjeringens forslag til rusreform

Høringsinnspill til Regjeringens forslag til rusreform

Ester Nafstad representerte Normal Norge i Stortingets høring om Regjeringens forslag til rusreform den 16. mars 2021 og leverte følgende innspill på vegne av organisasjonen.

Normal Norge støtter Regjeringens forslag til rusreform og prinsippet om å flytte oppfølging for bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsesektoren. Vi ønsker allikevel å kommentere forslaget og utspill som har kommet i etterkant av fremleggelsen av proposisjonen. Punktene vi konkret vil kommentere handler om foreslåtte terskelverdier, straff for rekreasjonsbruker og deling av rusmiddel, i denne sammenheng spesielt deling av cannabis, samt det foreslåtte gebyret for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten.

  • Vi registrerer at terskelverdiene i forslaget er redusert i forhold til anbefalingen i NOU 2019:26. For cannabis er denne satt til 10 gram. For en som bruker cannabis sporadisk vil 10 gram være nok til flere gangers bruk- Siden cannabis er et rusmiddel hvor toleranse bygges opp over tid vil dette for en person som har hatt et høyt forbruk over tid og som bruker cannabis daglig kun være nok til to til tre dagers bruk i enkelte tilfeller. Paradokset ligger i at personer med et så høyt forbruk vil i mye større grad enn den sporadiske brukeren være i behov for å bli møtt med hjelp i stedenfor straff, allikevel er det denne gruppen som står med valget om å oppsøke et kriminelt miljø flere ganger i uken eller å risikere straff. En løsning kunne vært å øke terskelverdiene for oppbevaring i hjemmet og beholde grensen på 10 gram ved besittelse utendørs. 
  • Vi er glade for å se at forslaget fra Regjeringen påpeker vanskelighetene med å skille mellom rekreasjonsbruk og avhengighet og at en avkriminalisering nødvendigvis må omfatte alle brukerne. Rusavhengighet er komplekst og vi kan vanskelig se at ansatte i politiet har den medisinske kunnskapen som kreves å skjønnsmessig avgjøre hvem som skal få hjelp og hvem som skal få straff. Vi er også bekymret for hvordan en slik praksis kan falle dårlig ut for allerede stigmatiserte grupper og  bidra til å opprettholde stigmatisering basert på kjønn, klasse og etnisitet. Vi bør generelt være forsiktig med å straffe mennesker basert på gruppetilhørighet.Forøvrig uttalte en av Norges mest erfarne rusforskere og medlem av rusreformutvalget Sverre Nesvåg på Fagrådets høringskonferanse den 3. Mars i år at det vil være umulig å lage et lovverk som skiller mellom avhengighetsbrukere og rekreasjonsbrukere. På generelt grunnlag vil innføring av et slikt skille bryte med det strafferettslige likhetsprinsippet.
  • Vi registrerer også at det ikke er foreslått å slette rulleblad for de som er dømt for bruk og besittelse av illegale rusmidler under de terskelverdiene som nå er foresått avkriminalisert. Det fremlagte lovforslaget handler nettopp om at mennesker som bruker illegale rusmidler ikke lenger skal bli stigmatisert og få begrensede muligheter. Ved å ikke slette tidligere merknader på rullebladet bidrar man til å videreføre den tidligere stigmatiseringen og vi kan ikke se at dette er hensiktsmessig eller i tråd med intensjonene i rusreformen.
  • Når det gjelder gebyr for manglende oppmøte hos den rådgivende enheten er vi bekymret for hvordan dette kan påvirke en person i en allerede vanskelig situasjon på en ytterligere negativ måte. Selv om det åpnes opp for skjønn stiller vi oss undrende til hvem som skal utøve dette skjønnet og på hvilket grunnlag. Vi anbefaler å gå bort fra dette punktet i forslaget og ikke innføre gebyr for manglende oppmøte. Vi bemerker også at et gebyr i seg selv kan oppleves som straff.
  • Vi registrerer også at forslaget fra regjeringen legger opp til at deling av rusmidler skal behandles som fortsatt straffbart. Det er derimot ikke spesifisert hva vedkommende i disse tilfellene skal siktes for. Dersom det er overdragelse gjør vi oppmerksom på at dette innebærer en innskjerping av gjeldende praksis og at dette vil ramme brukere. Vi ber komitteen se nærmere på om dette er i tråd med intensjonene i reformen.
  • Aller sist vil vi påpeke at når det gjelder ruskonttrakter for ungdom så har vi erfaring med at unge på ruskontrakt bytter ut bruk av cannabis med bruk av stoffer som er vanskeligere å spore i urinprøver og som har en langt høyere skadeprofil. Vi advarer derfor mot bruk av denne typen kontrakter.

Høringsinnspill, Normal Norge – Melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerhet –

Høringsinnspill, Normal Norge  – Melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerhet –

Normal Norge legger stor vekt på negative konsekvenser i private rettigheter på grunn av rapporteringsplikt fra helsepersonell angående bruk av cannabis.

Nåværende juridiske løsninger forstyrrer den enkeltes rett til fri bevegelse betydelig. Førerkortet kan stoppes vilkårlig på grunnlag av vanlige gjetninger og enkeltpersoners synsing. 

Gjeldende juridiske løsninger og rutiner i helsesektoren behandler mennesker som bruker alkohol og cannabis rekreasjonelt tidvis ulikt.

Cannabisbrukere blir behandlet mye strengere av norsk lov. Man antar at all bruk av cannabis alltid forhindret sikker kjøring. Mens de som bruker alkohol beviselig må kjøre under alkoholpåvirkning for å kunne få førerkortet trukket tilbake. Dette skillet har ikke et rasjonelt grunnlag. Vi har en lovfestet snarvei for statlige myndigheter, i prosedyren for å frata førere av kjøretøy, en feil valgt gruppe mennesker.

All avslapping av denne restriktive reguleringen bør mottas positivt. Det er synd at det skjer så sent. Det var først etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg godtok klagen til en mann som fikk førerkortet hans inndratt på grunnlag av disse bestemmelsene.

(https://rett24.no/articles/norsk-forerkortbeslag-opp-i-strasbourg

Imidlertid er et enda viktigere aspekt ved denne strenge juridiske reguleringen; ødeleggelsen av tillitsbåndet mellom pasienten og den som yter medisinsk hjelp. Denne tilliten er grunnlaget for riktig fungerende helsehjelp. Bekjennelse til legen om helseplagene hans, eller det å innrømme sannheten om inntatte psykoaktive stoffer, bør ikke i noen tilfeller automatisk forstyrre andre statlige organer i makten til denne enheten.

På lang sikt kan dette bare føre til utbredt skjul hos pasienter av viktig informasjon om deres helse fra leger, og som en konsekvens, forverring av helsetilstanden i samfunnet.

Det er derfor mye mer sannsynlig at de langsiktige sosiale kostnadene ved denne strenge juridiske reguleringen vil være mye større enn dens fravær. Informasjon om at det ikke er verdt å være ærlig med legen din, kan spre seg raskt i samfunnet. Da vil det gi mange negative og uforutsigbare effekter på folkehelsen.

Derfor bør man etter vår mening ta et skritt videre i denne nye juridiske forskriften og også endre § 21 ved å fjerne fra innholdet punktene 2, 3 og 4, fordi de formulerer vagt og på en måte som åpner for en bred tolkning av unntak fra prinsippet om konfidensialitet fra medisinsk personell. Selv om legene etter endring av loven i den foreslåtte grad ikke ville stoppe sin praksis med å informere om bruk av psykoaktive tiltak av sine pasienter, vil de fortsatt overholde loven, fordi det rettslige grunnlaget for en slik handling lett kan finnes i punktene angitt ovenfor.

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

1.    at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,

2.    at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,

3.    at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,

4.    at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

I Normal Norges vurdering, i vel forstått offentlig og privat interesse, og spesielt på helseområdet, kan bare unntak strengt definert av loven til prinsippet om konfidensialitet for medisinsk personell gi positive resultater.

I mellomtiden har lovgiver uttrykkelig vilje til å forlate disse generelle klausulene og samtidig legge til ytterligere spesifikke bestemmelser som vil gi et enda tydeligere hjemmel for brudd på medisinsk taushetsplikt. det følger direkte av følgende fragment av lovens begrunnelse:

“Helsepersonell har i dag en adgang til å melde fra dersom «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre», jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4. Som nevnt i punkt 3.1 er unntaket snevert, og i alminnelighet vil det være snakk om nødrettsbetraktninger. Dette unntaket vil med andre ord ikke omfatte like mange tilfeller som en spesifikk meldeadgang vil omfatte. Departementet mener derfor at det er behov for en bestemmelse som går noe lenger enn gjeldende regelverk. Bestemmelsen er ikke ment å stille like strenge krav som helsepersonelloven § 23 nr. 4 til hvor stor sannsynligheten må være for at skade vil inntreffe. Se nærmere om dette i punkt 4.2.3. Departementet mener at en meldeadgang vil gi helsepersonell fleksibilitet til å gjøre en faglig vurdering i det enkelte tilfelle om hvorvidt melding vil være formålstjenlig.”

Fra tjenestemannens synspunkt, jo mer juridiske grunnlag for innblanding i retten til personvern og beskyttelse av menneskers helse, desto bedre, fordi når en sak oppstår, vil det alltid være et avsnitt. Imidlertid skal loven høres av alle borgere, ikke embetsmenn, så den må være forståelig og gjennomsiktig. Derfor bør lovgiver avgjøre om han vil regulere medisinsk konfidensialitet og unntak fra det på en generell måte i innholdet i helsepersonelloven. Eller kanskje han ønsker å regulere det i detalj, for eksempel i forhold til personer som utfører bestemte yrker, for eksempel piloter. Imidlertid er det bedre å overføre dette detaljerte regelverket til lovene som regulerer betingelsene for å utføre disse spesifikke yrker. Disse lovene bør omfattende regulere helsekravene for mennesker som ønsker å utøve yrket som operatør av potensielt farlige maskiner for helse og liv for mange mennesker på samme tid, for eksempel en flypilot, skipskaptein. Da vil det være lettere for en person som ønsker å gjøre dette yrket å vite hvilke av rettighetene deres som kan være begrenset på grunn av en høyere sosial interesse. 

I den forklarende notatet til lovforslaget ble yrket som flygeledere med rette påpekt som krever spesielle begrensninger for helsetilstanden.

Når det gjelder dette problemet, vil vi imidlertid også foreslå en omfattende regulering av alle forhold (inkludert helsemessige forhold) for å utøve dette yrket i en egen lov.

Etter vår mening er det ikke familielegen som bør bestemme seg for muligheten for å utføre et slikt spesifikt arbeid, men en lege som spesialiserer seg på å undersøke personer som utfører denne typen yrker.Eventuelle beslutninger om mangelen på helsemuligheter for denne typen yrker, bør bare tas på grunnlag av periodiske undersøkelser av en spesialisert lege. 

Vi forstår at det er viktig å forhindre trafikkskader. Å leve i frykt for straff og diskriminering relatert til cannabisbruk kan imidlertid ha alvorlige konsekvenser for de som allerede sliter med psykiske eller fysiske lidelser.

Å trekke tilbake førerkortet er en form for straff for bare å ta cannabis. Derfor må den løftes. Eventuelle sanksjoner bør gjelde for mennesker som virkelig utgjør en trussel for veitrafikken, nøyaktig under samme forhold som alkoholbrukere.

Sommerkonkurranse! Finn flyer og vinn goodie-bag og et års medlemskap med alle medlemsfordeler

Sommerkonkurranse! Finn flyer og vinn goodie-bag og et års medlemskap med alle medlemsfordeler

Det er endelig sommerferie i Norge men grunnet den spesielle koronasituasjonen – ferierer de fleste av oss i eget land. Det gjør også to av våre gode hjelpere! Helt fra Sortland i nord og ned til Oslo i sør – kan dere finne vår flyer klistret opp på diverse lokasjoner, som du får beskrevet litt lenger ned i artikkelen. Finner du flyeren vår – ta bilde av den og send oss på messenger eller e-post.MELD DEG INN I NORMAL NORGE HER!

Send oss bilder! Om en uke ca. – trekker vi en vinner av en goodiebag med saker fra nettbutikken også spanderer vi et års medlemskap hvor du selvfølgelig får tilgang til alle våre medlemsfordeler som du kan sjekke ut her>>

Det er fortsatt god til til å finne våre flyere, her får du reiseruten:

  1. 14. Juli- Sortland og Mo i Rana
  2. 15. Juli- Trondheim
  3. 16. Juli- Hamar og Oslo

På Sortland finner dere flyere i sentrum – på bussterminalen, ved torget og på Kulturfabrikken. Videre kjørte vi til Mo i Rana. Her finner du flyere i gågata, utenfor rådhuset, ved Nordlandteateret og Rana Kulturskole. Så var vi endelig på vei til Trondheim!

Sjekk ut donevideoen fra våre hjelpere – tatt over Svartsjøen i Sortland (foto: Alexander Jacobsen//Youtube: Dronenergy)https://www.youtube.com/embed/kM_p2-277bg?start=4&wmode=opaque&enablejsapi=1


Neste lokasjon ble Trondheim og her finner dere flyere ved biblioteket, Vitensenteret i Trondheim, gamlebyen og i sentrum. Deretter passerte vi Rondane Nasjonalpark og Hamar var i sikte! Hamar kunne by på solskinn og sommerstemning og det var en fryd å klistre opp flyerene våre i gågaten, i sentrum og ved Koigen Hamar.

Før vi visste ordet av det – var vi tilbake i sør og Oslo sto på menyen. Flyere finner du på Grünerløkka og rundt i sentrum – finn og vinn!

Her har du noen hint, finn flyere og send oss bilde på messenger eller e-post.

Normal Norge Rundt_Sommerkonkurranse_goodiebag_ sortland_mo i rana_hamar_trondheim_oslo (3).png
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (7).jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (1).jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (4).jpg
Normal Norge Rundt Sommerkonkurranse_mo i rana_sortland_trondheim_hamar_oslo_2020_rusreform_foto_canva_5.jpg
Normal Norge Rundt_Sommerkonkurranse_goodiebag_ sortland_mo i rana_hamar_trondheim_oslo (5).png
Normal Norge Sommerkonkurranse 2020 sortland (1).jpg
Normal Norge Rundt_Sommerkonkurranse_goodiebag_ sortland_mo i rana_hamar_trondheim_oslo (2).png
110334916_1228055674198031_4054249486213231048_n.jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (8).jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (3).jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (5).jpg
Normal Norge Rundt_Sommerkonkurranse_goodiebag_ sortland_mo i rana_hamar_trondheim_oslo (4).png
Normal Norge Rundt Sommerkonkurranse_mo i rana_sortland_trondheim_hamar_oslo_2020_rusreform_foto_canva_2.jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse 2020 sortland (2).jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (6).jpg
Normal Norge Rundt_Sommerkonkurranse_goodiebag_ sortland_mo i rana_hamar_trondheim_oslo (1).png
Normal Norge Sommerkonkurranse goodiebag Norge Rundt Hamar (2).jpg
Normal Norge Rundt Sommerkonkurranse_mo i rana_sortland_trondheim_hamar_oslo_2020_rusreform_foto_canva_6.jpg
Normal Norge Rundt Sommerkonkurranse_mo i rana_sortland_trondheim_hamar_oslo_2020_rusreform_foto_canva_3.jpg
Normal Norge Rundt Sommerkonkurranse_mo i rana_sortland_trondheim_hamar_oslo_2020_rusreform_foto_canva_1.jpg
Normal Norge Sommerkonkurranse 2020 sortland (3).jpg

Sjekk ut flere dronevideoer fra Dronenergy på YouTube #normalnorgerundt2020 (Foto: Alexander Jakobsen)

Slik ser vår flyer ut:

Finner du en av disse hengt opp - kan du vinne en goodie-bag med saker fra nettbutikken vår. I tillegg spanderer vi et års medlemskap med tilgang til alle fordeler/medlemsrabatter vi tilbyr via våre samarbidspartnere.
Finner du en av disse hengt opp – kan du vinne en goodie-bag med saker fra nettbutikken vår. I tillegg spanderer vi et års medlemskap med tilgang til alle fordeler/medlemsrabatter vi tilbyr via våre samarbidspartnere.

MELD DEG INN I NORMAL NORGE HER!

Straff forebygger ikke rusproblematikk og avhengighetsproblemer!
Straff forebygger ikke rusproblematikk og avhengighetsproblemer!

Archive

Vi gir aldri ut navn på medlemmer til noen. Det er helt trygt å være medlem i Normal Norge.

Ingen eksterne har tilgang til våre medlemslister. Det betyr at Politi eller andre etater har ikke tilgang til medlemslisten vår.

Basert på Barneloven §32 barn som er fylt 15 år har rettighet å melde seg inn i eller ut av foreninger.

Når du blir medlem samtykker du til vår personvernerklæring.

Høringsinnspill til NOU 2019:26 Rusreform – Fra straff til hjelp

Høringsinnspill til NOU 2019:26 Rusreform – Fra straff til hjelp

Fakta om cannabis i Norge

Cannabis er det mest utbredte illegale rusmiddelet i Norge. EMCDDA[1] gjennomfører i samarbeid med Norsk Folkehelseinstitutt årlige undersøkelser som viser utvikling i bruk og trender. I 2017 var prevalensen for bruk noen gang i aldersgruppen 16-64 år på 24,5, prevalens for siste 12 måneder ligger på 5,3%. I 2018 var noensinne prevalensen noe lavere, mens prevalensen for bruk siste 12 måneder gikk opp med 0,1%. Om lag hver fjerde nordmann over 16 år har altså brukt cannabis. Prevalensen er noe høyere blant menn og i de større byene, i Oslo er livstidprevalensen så høy som 32,1 (Bretteville-Jensen & Bramnes. 2018, s.191,193). Vi kan med andre ord si at bruk av cannabis er relativt normalisert og utbredt blant den yngre delen av befolkningen. Dette er en del av en global trend og det er lite som tyder på at kriminalisering av brukere vil ha noen særlig effekt med tanke på påvirkning av disse trendene. Jeg vil komme nærmere inn på dette senere i dette dokumentet.

Cannabis i Oslo og sosiale ulikheter

 Åpne russcener finner vi i så å si alle europeiske storbyer, stort sett i områder med gjennomsnittlig dårligere levekår enn resten av befolkningen. Oslo er intet unntak og bydelene i indre øst har lenge hatt problemer med åpenlys omsetning av illegale rusmidler. Akkurat nå med størst opphopning i området rundt Brugata og på Vaterland, men salg foregår også andre steder. Småselgere av cannabis og andre rusmidler er stort sett mennesker som selv har et overforbruk og som fungerer som småselgere for å kunne dekke sitt eget forbruk. Altså mennesker med lavere sosioøkonomisk status, dette er dermed også i stor grad et klassespørsmål. Det er viktig å ha i bakhodet når vi snakker om hvem som bør straffes og hvem som bør hjelpes.

En gjennomgang foretatt av NRK i 2018 viste at det i 2017 ble registrert nesten tre ganger så mange narkotikaforhold hos ungdom på politihuset på Grønland som ved

Majorstua politistasjon. En politileder som uttalte seg i saken, så dette i sammenheng med at befolkningen på østkanten kan bo i trange leiligheter, og derfor oppholder seg mer utendørs, enn på vestkanten (NOU 2019:26 s. 255) Altså er det ikke slik at ungdommen i øst ruser seg mer, de blir bare straffet oftere. Derimot er det slik at en større andel av de som ruser seg i øst utvikler et problematisk bruksmønster. Dette kan settes i sammenheng med at de har flere sårbarhetsindikatorer enn ungdommen i vest; som lavere inntekt, trangboddhet og en høyre andel eneforsørgere. Dette er problematisk, da loven skal være lik for alle.

En av de store utilsiktede konsekvensene av straffebruk for bruk av cannabis (og andre illegale rusmidler) er altså det at de negative konsekvensene rammer skjevt og bidrar til å opprettholde klasseforskjeller, i tillegg til at det rammer etniske minoriteter.

Den overdrevne straffebruken rettet mot en gruppe i befolkningen er problematisk også med tanke på Norges internasjonale forpliktelser, spesielt siden vi nå vet at straff ikke har den effekten man trodde i forhold til forebygging. Faktisk er det mye som tyder på at straff gjør vondt verre og vanskeliggjør oppadgående sosial mobilitet for allerede svakere grupper. En tvillingstudie publisert i 2019 viser at unge som tidlig har blitt møtt med straffereaksjoner har høyere sjanse for å begå kriminelle handlinger også senere (Motz.Ryan. et al 2019). Ved å straffe unge bidrar man til å innskrenke deres muligheter, dette påvirker i størst grad de som allerede har begrensede muligheter.

 Ungdom og cannabis i Norge

I debatten som har fulgt etter at et flertall i Stortinget vedtok rusreformen Fra straff til hjelp, har debatten rundt reaksjoner overfor unge tatt stor plass i nyhetsbildet. Det har vært uenighet rundt hvem avkriminaliseringen skal omfatte. Rusreformutvalget har vært tydelige på at de ikke har klart å finne noe som tyder på at straff har en nevneverdig effekt og som flere av utvalgsmedlemmet skrev i en kronikk nylig så har straff betydelige menneskelige omkostninger og i beste fall en høyst usikker og begrenset nytteeffekt (Johansen et. al. 2020).

Organiserte kriminelle miljøer rekrutterer ofte unge menn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn som småselgere av cannabis og for mange blir cannabis dermed en inngangsport inn i organisert kriminalitet. Vi ber om at disse unge blir sett på som mennesker med like stort behov for å bli møtt med omsorg og hjelp som de som har et tungt rusproblem. Myndighetene bør være like opptatt av ivaretakelsen av denne gruppens rettigheter som ivaretagelsen av rettighetene til de som har et tungt rusmisbruk.

 En av de store utilsiktede konsekvensene av straffebruk for bruk av cannabis (og andre illegale rusmidler) er altså som sagt det at de negative konsekvensene rammer skjevt og bidrar til å opprettholde klasseforskjeller. Derfor er det nødvendig med et lovverk som er likt for alle, ikke et lovverk som åpner opp for at politiet basert på synsing kan avgjøre hvem som skal straffes og hvem som skal hjelpes, slik det har blitt foreslått i den offentlige ruspolitiske debatten. Politiet har ikke den helsefaglige kompetansen til å ta disse vurderingene og faren er stor for at de som oppfyller de stereotype karakteristikkene for rekreasjonsbrukere av cannabis fortsatt vil bli straffet under en slik ordning. Diskrimineringen basert på kjønn, klasse og etnisitet vil sannsynligvis bli opprettholdt på lik linje som i dag, derfor må avkriminaliseringen omfavne alle og all hjelp være frivillig for at hjelpen faktisk skal oppleves som en hjelp for den som mottar den. Disse unge som vi her viser til har muligens ikke behov for rusbehandling, men trenger hjelp på andre områder. Vi ber derfor om at den foreslåtte rådgivningsenheten skal kunne henvise disse unge til andre adekvate hjelpeinstanser.

Senest 4. februar i år uttalte en gruppe tidligere gjengmedlemmer og nå ungdomsarbeiderne, (Rasool et. al. 2020) bekymring for denne gruppen. De beskriver hvor vanskelig det er for ungdomskriminelle å komme seg ut av det kriminelle miljøet og etterlyser et exit-program for denne gruppen. De foreslår en form for «gjeng-krisesenter». Man bør derfor se nærmere på hvordan man både kan forebygge at denne gruppen via cannabis blir viklet inn i organisert kriminalitet og på hvordan man best kan hjelpe de som allerede er involvert uten å innskrenke deres fremtidige muligheter eller rettigheter. Dette vil være til det beste også for storsamfunnet siden en ung kriminell er kostbart for samfunnet. 

Vi presiserer derfor at rusreformens slagord Fra straff til hjelp også må omhandle denne gruppen. De skal ikke behandles som mindreverdige i denne sammenhengen bare fordi de ikke har rukket å komme inn i et tungt rusmisbruk enda. De trenger også hjelp, selv om de ikke nødvendigvis trenger rusbehandling. Når vi i tillegg vet at straff fører til økt stigmatisering mener vi det er åpenbart at denne gruppen også må møtes med noe annet enn straff. Aller best er tidlige forebyggingstiltak som vi vil beskrive nærmere senere i dette dokumentet. Moses Kuvoame, som var et av medlemmene i rusreformutvalget, har gjentatte ganger satt søkelys på nettopp denne forskjellsbehandlingen. Blant annet i sin doktoravhandling (Kuvoame 2015) hvor han skriver at økt oppmerksomhet mot unge minoritetsgutter som driver småsalg av cannabis ofte leder til et selvdefinert gangsterimage, som igjen kan lede til økt kriminalisering. En spiral det etter hvert kan bli vanskelig å komme seg ut av. En usosial praksis som bidrar til større ulikheter. Shammas, Sandberg og Pedersen (Shammas et. al. 2014) er også inne på noe av det samme når de basert på intervjuer med seksti personer som sitter fengslet for omsetning av illegale rusmidler konkluderer med at marginaliseringsprosesser er nøkkelen til å forstå deres kriminelle karriere 

Utvalget går i NOUen inn på temaet kriminalisering og stigmatisering og de trekker frem pågripelser av unge på skolen som en praksis som av ungdommer har blitt opplevd som spesielt nedverdigende hvor ungdommer forteller at de mener at deres personvernhensyn ikke blir gått nok ivaretatt under disse operasjonene. Kamerater og andre er ofte vitne til pågripelsene med det resultatet at rykter spres og at andre foreldre får vite om hva som har skjedd. Resultatet er ytterligere marginalisering og stigmatisering av disse ungdommene. Vi kan ikke se hvordan disse operasjonene, som innebærer uthenging av navngitt ungdom i lokalmiljøene, skal bidra til å hjelpe de som står i faresonen for å utvikle et rusmisbruk og mener at hjelp må tilbys på en mer skånsom måte uten elementer av straff. (NOU 2019:26, s. 254)

Som utvalget også presiserer så vil opplevelsen av stigma knyttet til kontroll variere mellom ulike grupper og i ulike kontekster. Noen i befolkningen blir gjenstand for mer systematisk kontroll og straffeforfølgning for sin narkotikabruk enn andre. Problembrukere eller utsatt ungdom som fra før av er marginalisert, kan oppleve å bli ytterligere stigmatisert fordi politiet oftere tar kontakt i en atferdskorrigerende, kontrollerende og straffeforfølgende hensikt og følger med på hva de gjør. (NOU 2019:26 side 254)

Vi ser med stor bekymring på denne forskjellsbehandlingen og minner om at den norske stat er forpliktet til å sikre likebehandling og likeverd for sine borgere.

Straff er et tilsiktet onde som har betydelige menneskelige omkostninger, det har en høyst usikker og begrenset nytteeffekt.  Willy Pedersen og Ole Røgeberg skriver om straff at mange tror folk lar være å bruke illegale rusmidler for å unngå straff. Stemmer det? NOU-en har en grundig gjennomgang av faglitteraturen. Konklusjonen er at det ikke er vist at straff for bruk virker forebyggende. Begrunnelsen for å straffe mangler altså, og da bør vi avkriminalisere (Pedersen & Røgeberg 2020).

Voksne og cannabis

Cannabis er som sagt det mest brukte illegale rusmiddelet. De fleste voksne bruker cannabis uproblematisk, ca. 9% av brukerne vil oppleve å utvikle en avhengighet. Til sammenligning vil ca. 13% av de som bruker alkohol utvikle en avhengighet.

For de øvrige 91% er deres største problem at de må ha jevnlig kontakt med kriminelle miljøer og at de ikke vet styrke eller innhold av tilsetningsstoffer og lignende i rusmiddelet de inntar. I tillegg til kriminaliseringskonsekvenser som bøter og rulleblad. En del av de voksne som er dagligbrukerne av cannabis har et reelt medisinsk behov og kunne hatt nytte av å få utskrevet medisinsk cannabis fra helsevesenet. Medisinsk cannabis er lovlig i Norge, men kostbart og vanskelig å oppnå. De benytter seg derfor av det svarte markedet for å få tilgang til noe de opplever gir lindring, for å unngå det svarte markedet velger noen å dyrke sin egen medisin med den risikoen for straffeforfølgelse som dette innebærer. Dette er mennesker som sannsynligvis ofte vil besitte cannabismengder over den foreslåtte grenseverdien for avkriminalisering. Vi setter spørsmålstegn ved samfunnsnytten ved å videreføre straff for denne gruppen. Vi foreslår derfor avkriminalisering av dyrking av en cannabisplante for voksne. Alternativt foreslår vi å heve grenseverdien for cannabis til 40 gram. Det er verdt å nevne at hjemmedyrking også vil bidra til reduksjon av økonomiske midler inn i organisert kriminalitet.

Vi Normal Norge er altså bekymret for cannabisbrukeres kontakt med kriminelle miljøer. Hjemmedyrking kunne bidratt til å minske cannabisbrukeres kontakt med kriminelle miljøer og å separere cannabismarkedet fra markedet for andre illegale rusmidler, dette kunne også forhindre at cannabis for noen blir en inngangsport til kriminelle miljøer og tyngre rus.

Separering av markedet har ikke vært en vesentlig del av den norske rusdebatten, men har vært fremtredende i andre europeiske land som for eksempel Spania, Belgia og Nederland. I Cannabisboka nevnes det at separering av markedet var et av hovedargumentene bak Nederlands coffee shop politikk og at mange mener at landet langt på vei har lykkes i å separere markedene for cannabis og mer skadelige rusmidler (Bretteville-Jensen & Bramnes. 2018, s.226). Man bør derfor tenke på strategier for separering av markedet også i Norge. 

Forebygging

 Barnekonvensjonens artikkel 33 forplikter partene å treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige, administrative, sosiale og undervisningsmessige tiltak, for å beskytte barnet mot ulovlig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik disse er definert i de relevante internasjonale traktater, og for å hindre at barn blir brukt i ulovlig produksjon og handel med slike stoffer.

 UNODC resolusjon 57/3 slår fast at forebygging rettet mot unge skal være evidensbasert.

 UNODC har utarbeidet en egen rapport som ser på effekten av ulike forebyggingstiltak, første utgave kom ut i 2013, andre utgave i 2018. Rapporten er utarbeidet som et samarbeid mellom UNODC, WHO og 100+ eksperter fra 37 land. I likhet med rusreformutvalget kom UNODC frem til at kontrolltiltak ikke har noen nevneverdig forebyggende effekt. Det som derimot viser best resultater med tanke på forebygging er tidlig intervensjon i familier med flere sårbarhetsfaktorer, tiltak som familieveiledning i småbarnsfamilier, hjelp til utvikling av sosiale ferdigheter, tiltak mot mobbing i barne- og ungdomsskole og tidlig hjelp ved psykiske helseutfordringer er tiltak som viser seg å ha langt bedre effekt enn kontrolltiltak.

Informasjonskampanjer om rusbruk har vist seg å ha liten effekt når det kommer til forebygging av rusproblemer. Dette er viktig å ha i bakhodet når vi diskuterer forebygging og konsekvenser av straff. Straff er som vi vet ekskluderende og marginaliserende og det er et paradoks at det er nettopp dette som gjør ungdom mer sårbare for utprøving av illegale rusmidler.

 God forebygging handler om så mye mer enn informasjonskampanjer og signaleffekter, det handler om trygghet, det handler om inkludering og det handler om å sørge for at ungdom har noe å gjøre og et sted å være.

 UNODC

I internasjonal ruspolitikk har skadereduksjonstanken fått stadig større plass på bekostning av tankegang basert på kontroll og straffeforfølgelse av brukere, dette har ført til at folkehelseperspektivet har fått større gjennomslagskraft og de negative konsekvensene av straff større oppmerksomhet. I et dokument fra 2009 fremhevet UNODC behovet for å endre ved det som har vært et sterkt fokus på rettshåndhevelse, på bekostning av folkehelseperspektivet (NOU 2019:167).

 NOU 2019:26 er nå blitt oversatt til engelsk og ble presentert for det internasjonale samfunnet under CND (Commission on Narcotic Drugs) i Wien i begynnelsen av mars i år da norske myndigheter arrangerte side-eventet Drug Reform: From a punitive to a supportive approach – The Norwegian proposal. Reformforslaget ble møtt med stor interesse og har plassert Norge som et av de mer progressive og menneskerettsvennlige landene i ruspolitisk sammenheng og forslaget omtales allerede som såkalt best practice i internasjonal sammenheng. Forslaget er med på å styrke Norges internasjonale image som en menneskerettsnasjon og kan komme til å bety mye ikke bare i Norge, men også i resten av verden.

Partene er forpliktet til å sikre enhvers rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Det er diskutabelt om denne retten blir oppfylt så lenge brukere av cannabis, og andre rusmidler, risikerer uforholdsmessige sanksjoner dersom de er ærlige med helsepersonell om eget cannabisbruk, reformforslaget bidrar i større grad enn nåværende praksis til å oppfylle denne retten. Internasjonalt er det stadig større bevissthet rundt det faktum at kriminalisering vanskeliggjør skadereduksjon og helsehjelp generelt rettet mot brukere av illegale rusmidler. Vi ber derfor om at det vurderes om helsepersonells pålegg om å melde videre enhver bruk av cannabis og praksisen med førerkortinndragelser selv ved sporadisk bruk av cannabis er i tråd med kravet om å tilrettelegge for høyest mulig helse. Praksisen har lenge blitt kritisert og spesielt i rurale strøk kan dette tiltaket, som i mange tilfeller oppfattes som en overreaksjon, ha store konsekvenser for den enkelte og bidra til ytterligere stigmatisering og ekskludering. Veitrafikkloven skal ikke misbrukes til å ilegge sporadiske brukere av cannabis dobbeltstraff. Kjøring i påvirket tilstand bør selvfølgelig fortsatt møtes med konsekvenser og mulig inndragelse av førerkort i tråd med praksis for promillekjøring.

UNODC publiserte for øvrig i 2009 en rapport, som også er omtalt i NOU 2019:26 (NOU 2019:26 s. 167) hvor de påpeker at sterkt fokus på kriminalisering og rettshåndhevelse har gått på bekostning av folkehelseperspektivet.

Avslutningsvis vil vi presisere at vi støtter utvalgets foreslåtte modell for behandling slik det er lagt frem i NOUen Rusreform – Fra straff til hjelp (NOU 2019:26, s. 39)

 

Ester Nafstad, Daglig leder

Styreleder, Andre Nilsen

På vegne av Normal Norge

Litteraturliste

 

Bretteville-Jensen, Anne Line. Bramnes, Jørgen G. Cannabisboka. Universitetsforlaget 2018

Johansen, Kenneth Arctander. Aasen, Henriette Sinding. Tveit, Anne Helene Fraas. Michaelsen, Mona. Straff for rusbruk mangler en solid begrunnelse. 3.3.2020. Hentet fra www.Aftenposten.no

Kuvoame.Moses.Deyegbe. In search of care: How marginalised street-involved black and minority ethnic youths tackle the psychoaffective injuries of multiple and prolonged marginality in a white workforce state. UiO.2015

Motz.Ryan, Barnes.J.C., Caspi.Avshalom, Arseneault.Louise, Cullen.Francis, Houts.Renate, Wertz.Jasmin, Moffitt.Terrie. Does contact with the justice system deter or promote future delinquency? Results from a longitudinal study of British adolescent twins. 29.12.2029

Nafstad, Karl. Negative consequences of control in the enforcement of current Norwegian law regarding cannabis. Normal Norge 2018

NOU 2019:26 (2019). Rusreform – Fra straff til hjelp. Helse- og omsorgsdepartementet.

Shammas, Victor L., Sandberg, Sveinung, Pedersen, Willy. Trajectories to mid- and higher-level drug crimes: Penal misrepresentations of drug dealers in Norway. The British Journal of Criminology 4(54), 592-612. 2014

Shahid Rasool, Mikael Ali og Christian Rene Wold, Slik vil gjengveteranene redde ungdommer. 4.2.2020. Hentet fra www.Dagbladet.no

 Resolution 57/3 Promoting prevention of drug abuse based on scientific evidence as an investment in the well-being of children, adolescents, youth, families and communities. The Commission on Narcotic Drugs

Pedersen, Willy. Røgeberg, Ole. Vil bruken av narkotika øke som følge av rusreformen? 2.3.2020. Hentet fra www.Aftenposten.no

UNODC/WHO (2018) International Standards on Drug Use Prevention. (Second updated edition)

Norge er et land med 722 000 kriminelle

Screen-Shot-2018-09-21-at-13.18.59.png

I følge Folkehelseinstituttets undersøkelse har 24.5 % av Norges befolkning i aldersgruppen 16-64 år prøvd cannabis minst en gang i livet. Kilde>> 

Statistisk Sentralbyrå kan dokumentere at det finnes 3 508 972 personer i alderen 16 til 66 i begynnelsen av 2018. 

24.5 % av 3 508 972 personer er lik 859 698 individer.

859 698 individer som er – etter dagens lovverk, kriminelle – fordi de har brukt et ulovlig rusmiddel.

Bli med debatten om dette på Facebook>>

Tallene er oppdatert 30. september 2018 basert på ferske data fra Folkehelseinstituttet.